Tore Haukenes - verdens beste hobby!

04.12.2010 - 00:54 Ingen kommentarer

Å være pappa er verdens beste hobby!

Jeg har nå vært pappa i litt over 9 måneder (Det eksakte antall uker og kan fås ved forespørsel, gjerne til min kone), og jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen: Å være pappa er verdens beste hobby!

Erfaringsmessig har jeg allerede nå terget på meg eventuelle mødre som sitter å leser dette med rødsprengte øyne, ammesveis og søvnunderskudd, men dette er en pappablogg, så slutt å les! For det skal sies at jeg har havnet i trøbbel for å si at det å ha barn er en hobby før, men å ha barn er for meg det morsomste jeg vet.

Når jeg ikke er sammen med dattera mi, gleder meg til å være sammen med henne. Jeg bruker all min ledige tid på henne, fordi jeg har lyst til det, og synes det er gøy. For meg føles dette mer som en beskrivelse av en hobby enn en jobb, men her eksisterer det altså delte meninger. Det har jeg erfart.

Kjæresten min var en drøm å leve sammen med under graviditeten. Hun var faktisk gladere og mer tålmodig enn vanlig, riktignok ganske mye kjedeligere enn vanlig, men å være hjemmekjær må være lov med nesten 20 kilo ekstra på kroppen og konstant kvalme. Et godt tips for vordende fedre, som jeg lærte the hard way, er å ikke legge eventuelle oppussingsprosjekter til denne perioden. Å pusse opp et bad, mens man hver time må avbryte arbeidet for å bringe saftglass til sofaen er en lite effektiv prosess.

Min kone fikk svangerskapsforgiftning på slutten av graviditeten, og ingen av oss visste egentlig hvor farlig det var. Og det var kanskje like greit. Vi tenkte mest at det var flaks, ettersom det førte til at de satte i gang fødselen noen dager før termin. På grunn av svangerskapsforgiftningen måtte vi, på tross av en vanlig fødsel, være på kvinneklinikken i over en uke. Det var som sette seg inn i en tidsmaskin tilbake til 50-tallet. Der lå de nybakte mødrene på bitte små dobbeltrom, med kun et forheng mellom sengene. Far fikk være der i besøkstiden, men måtte ut av avdelingen på kvelden, og en siesta midt på dagen. Det var litt masete, med de som jobbet der var forståelsesfulle og prøvde å gjøre det beste ut av det. BRA!

Jeg husker ikke alt fra fødselen, men husker at mens min kjære lå og brølte i smerte, ble jeg plasserte på en stol midt på gulvet. Der satt jeg mens jeg spiste kjeks, drakk saft og tenkte: Dette føles bare som å være tilskuer på ett eller annet sykt-sykt show. Selv om jeg ikke husker alt fra den dagen, skulle det vise seg at jeg husket betraktelig mer enn min kone. Dagen etter fortalte hun nemlig bråkjekt besøkende venner og familie at det å føde ikke var noe problem, og hun omtrent ikke kjente noe smerte i det hele tatt. Naturen er fin sånn. Så ble det mer opp til meg å vurdere om jeg skulle minne henne på at hun lå på alle fire i heisen og brølte at hun heller ville dø, enn å bli med ned på fødeavdelingen. Min vurdering at det nok var like greit å la henne beholde sin versjon en stund til.

Nå er det snart et år siden fødselen og tanken på at man kan forsøk å forme henne nå, men at det til slutt er hun selv som bestemmer hvordan livet hennes skal bli er veldig skremmende. Ikke at jeg tror hun kommer til å rote det til, men muligheten er jo der. Men sånn er det vel å være pappa, på samme måte som det varmer når hun nå ler hysterisk og forventningsfullt når jeg løper etter og skremmer henne for trettiførste gang på rad. Sånt varmer en pappa!

Jeg liker henne, og jeg tror faktisk hun liker meg også. Så da får det heller være at man innimellom må bade, suge snørr ut av nesen eller legge henne selv om det i hennes verden ikke kan tolkes på noen annen måte enn ren tortur.

Jeg var spent på hvordan jeg kom til å bli som far, særlig med tanke på at jeg i utgangspunktet ikke var spesielt glad i barn, eller hadde noe erfaring med hva man gjør med en liten baby i dagliglivet. Heldigvis har jeg en fantastisk kone og sammen har vi nå fått såpass kontroll at vi kan senke skuldrene og nyter tiden. Av og til tenker jeg at vi må ha glemt noe, eller gjør noe veldig feil, for det kan da umulig være så lett som dette å ha barn. Men det er faktisk så lett! Gjøre babyen glad og fornøyd, spise, bæsje, sove, leke!  Verre er det ikke!

Følg Tore Haukenes på:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger Follow on Bloglovin
hits