Permisjonens totale forvirring

07.12.2010 - 17:10 41 kommentarer

Jeg ser på meg selv som en rimelig oppegående fyr, ikke nødvendigvis medlem i Mensa, men på ingen måte dum. Det er da veldig forstyrrende da jeg ikke klarer å få oversikten i reglene som gjelder for Foreldrepenger ved fødsel. Eventuelt så har jeg forstått alt, og det er alle andre som er teite. Men en ting har jeg lært de siste 28 årene. Som oftest når det virker som om jeg er den eneste som har forstått noe, så har jeg gjerne ikke forstått alt likevel.

Men når jeg leser diverse blogger og artikler, så får jeg intrykk av at de fleste mammaer ikke vil at far skal få mer tid med ungen. Kan hende det er jeg som misforstår her, men slik reglene er nå så er 9 uker forbeholdt mor, og 10 uker forbeholdt far, resten kan deles. Men de aller aller fleste mødre jeg har snakket med/lest meningene til ser på hele permisjonen som sin, og far skal bare prise seg lykkelig at han i det hele tatt får de 10 ukene staten har sagt han ta.

Ja, jeg mener det bør være opp til foreldrene selv å bestemme hvor mye av permisjonen hver av foreldrene vil ta, men så lenge mor mener at far tar av "hennes" tid, så tror jeg ikke vi kommer så langt. For det hjelper ikke å dele inn permisjonen på regjeringsnivå, da det ikke er sikkert at det passer for alle å gjøre ting akkurat på samme måte. (jeg og Damen f.eks. vi deler jo "helt feil" i forhold til normen)

Så leser jeg på Mammanett en artikkel om pappaperm, fedrekvote og et eller annet foreldrepanel. Artikkelen begynner helt feil. De spør "Vil fedre egentlig ha perm?". Det blir jo litt som å spør: " Er alle damer kjærringer som ikke vil deler noenting på permisjonen og har PMS 24/7/365?" - det blir vel litt i overkant generaliserende? Jeg merker at jeg blir veldig forbannet over den overdrevne generaliseringen vi (som pappaer) utsettes for. (Her er det viktig at det er ikke noe galt med mammanett, eller noe slikt, men jeg opplever at det er ganske gjengs over hele fjøla. Når gjennomgående tanken hos de fleste er at en pappa-kvote er nødvendig for at far skal "gidde" å tilbringe tid sammen med avkommet sitt, så blir jeg litt paff. Jeg vet ikke om det er jeg som lever i en eller annen drømmeverden, eller om det er mye pappaer der ute som tenker helt annerledes enn meg.

Jeg merker selv at jeg gleder meg masse til Damen skal ut i jobb igjen, og jeg kan få være aleine med hudyret.  Men jeg har også kamerater som sier at de gjerne skulle vært lengre hjemme med ungen, men at de ikke "fikk lov" av mor. Men da er det noe som er litt rart syns jeg, for det er da kun 9 uker som egentlig er forbeholdt mor, 3 uker før og 6 uker etter fødsel. Resten kan deles. Jeg leser også at "Inger Overn forteller at NAV-ansatte konsekvent omtaler den delen av permisjonen som skal fordeles mellom mor og far for "fellesperioden". - Dette er en periode som kan fordeles mellom to foreldre, og i utgangspunktet skal mor og far bli enige om hvordan dette gjøres, sier hun." dette er bare tull.  Når Damen hadde levert papirene til NAV så fikk vi de i retur med beskjed om at vi hadde fylt de inn feil, det kunne jo ikke stemme at far skulle ha 9 mnd.

 
FAKTA : Fordeling av fødselspermisjon mellom mor og far

Tre uker før og seks uker etter fødselen er forbeholdt mor. Ti uker er forbeholdt far (fedrekvoten eller pappapermisjon). Resten av stønadsukene er felles for begge foreldrene. Denne perioden kan kalles fellesperioden. Paret bestemmer selv hvordan disse ukene skal fordeles dem imellom, men de fleste kvinner ser ut til å se på denne tiden som sin. Regjeringen har nå foreslått å utvide det som er forbeholdt far.

Jeg tror at for å få orden på dette trenger man et par ting:

  • Opptjening for far
  • Mer likestilling i samfunnet (at mammaer ikke automatisk ser på fellesperioden som "sin")
  • Pappaer som engasjerer seg mer, og som ikke blir motarbeidet av mor og/eller arbeidsplass
  • En stat som legger ting til rette for foreldre, men som ikke blir et ekkelt overformynderi

 

Til menn som leser bloggen min:
  • Hvor mye permisjon vil du ha sånn optimalt sett?
  • Hvordan er dame og arbeidsgiver på "track" med dine ønsker?
  • Hvordan kunne du ønske at ting var?
Til damene:
  • Stjeler vi mennene "deres" permisjon?
  • Er det ok med likestilling? eller bør likestillingen kun gjelde der dere vil? :p
  • Hvordan kunne du ønske at ting var?

-hallgeir

41 kommentarer

Ms B

07.12.2010 kl.22:54

Jeg bare håper de som leser bloggen din og ikke kjenner deg skjønner at du liker å provosere, Hallgeir... Jeg er glad jeg kjenner deg så jeg kan "se" glimtet i øyet ditt når du skriver, og skjønner tonen din ;-)



For min egen del falt fordelingen av permisjon seg naturlig fordi jeg fullammet til 6 mnd og ammet til poden var 1 år og 1 uke. Det dabbet sakte men sikkert av de "klassiske 6 ukene" far tok på slutten, og fordelingen er ikke noe vi angrer på i ettertid. Men når det er sagt - skulle det bli en "runde 2" skal du ikke se bort i fra at fordelingen kan gjøres annerledes. Det er noe med "første gang" og hva som føltes naturlig i den situasjonen.



Husk at du gjør det som passer for deg og din familie. Andre gjør det annerledes - kanskje fordi det passer best for akkurat den personen og den familien. Det viktigste er vel at man finner en løsning som passer for begge parter og at ingen føler seg "snytt". Communication is key...

07.12.2010 kl.23:08

Ja, jeg liker å provosere, men jeg må likevel si at jeg blir provosert selv av enkeltes holdninger. :)

Ja, hovedpoenget mitt er også at man bør få gjøre det som passer best for den familien. Men om man i det hele tatt skal finne ut hva som er best for den enkelte familie, så kan det jo ikke være slik at fellesperioden skal være kun til mor og ferdig med det. Eller hva?

Du har heller ikke svart på spørsmålene mine btw.. :)

og ps. do not defuse my trolling so fast plx ;-)

FX

08.12.2010 kl.13:43

Når vi fikk 6 tviling uker ekstra , satte NAV det automatisk på mor.

Maria Karenaho

08.12.2010 kl.16:14

Hei. Litt fra Danmark her, far har 14 dager etter fødsel, mor har 4 uker før fødsel og 14 uker etter fødsel. Så har vi 32 uker vi kan deles om. Og her har far ytret at han gjerne vil ha alt det han kan få fra jobben og det synes jeg er utrolig stas. Vi fikk en jente her i oktober og tanken om at pappa vil bruke mye av sin tid her i starten priser jeg meg lykkelig over :D Så stå på alle dere pappa'er der ute som vil bruke tiden deres på barna! Er medlem av mammanett, men når jeg tenker over det burde det jo hete "foreldrenett" :)

08.12.2010 kl.16:26

Høres veldig typisk ut.

Ms B

08.12.2010 kl.17:12

Hehe, ja jeg skal la Trollet trolle... :-P

09.12.2010 kl.08:31

Hehe. Ja, kanskje det burde hete foreldrenett.. men da tror jeg ikke det hadde vært representativt i forhold til leserene. For akkurat på disse tingene tror jeg mammaer ligger ganske mange hakk forran pappaer.

Men en ting jeg lurte på om dannmark: far får 2 uker men så kan man dele 32 uker.. finnes det noen statistikk på hvor mange som faktisk deler på de ukene? eller er det litt som i norge at man _kan_ dele men det er ikke så mange som gjør det..

Kristin

15.12.2010 kl.08:50

Pappaen har ikke hatt en eneste dag permisjon her i huset. Og det er IKKE fordi jeg har satt meg på bakbeina, men fordi han rett og slett ikke fikk lov av NAV. Da Ylva ble født hadde han en jobb som var del av yrkesrettet atføring, og NAV mente at siden de pengene han tjente ikke var å regne som lønn, så hadde han ikke rett til lønnet permison. At han betalte skatt av disse pengene, og at Lånekasse regnes det som lønn har vist ingen ting med saken å gjøre. Ei heller at at far ikke har selvstendig opptjeningsrett.
Jeg skulle gitt mye for athan skulle ha fått permisjon. Ikke fordi jeg ville komme meg bort fra Ylva eller ut i arbeid eller noe, men fordi det er en så unik mulighet for foreldrene til å bli ordentlig kjent med- og knyttet til barnet sitt.

Jørgen Jakobs

15.12.2010 kl.08:55

Fantastisk post Hallgeir!
Til spørsmålene dine
1.
jeg må si at optimalt sett så synes jeg at foreldre kan være hjemme med barnet (hvem som er det er jeg litt likegyldig til, de kan finne ut av det selv) frem til barnet er 1 år gammelt. Det er ikke sunt å sende barnet vekk ifra foreldrene sine for 9 timer 5 dager i uken. Utopi, kanskje men det er jo noe å jobbe for.

2.
Nå var det sånn at Kristin var i underkant av 50% stilling så jeg hadde ikke fått noe som helst pga at vi men ikke har selvstendig opptjeningsrett og det at jeg var på arbeidsavklaringspenger hjalp ikke fordi Nav ikke gir penger til permisjon. Men vi klarte å få tak i en grei saksbehandler og mine uker ble overført til mor.

3.
Se vekk ifra min prekære situasjon rundt permisjonstiden så synes jeg at vi men må få litt mer baller og sette mer krav på hjemmefronten ihht. barnet. Mor har ikke enerett på oppdragelse. Hos oss så snakker vi om alle tingene som skal skje rundt Ylva og blir enige om hvordan vi har lyst å gjøre det. Det finnes altfor mange menn som bare nikker og sturer fordi de ikke blir hørt.
Mødre ser ofte på fellesdelen som sin. Det er sånn vi har hatt det i all tid hvor permisjon har eksistert så hvis vi skal gjøre noe som helst på den fronten så må det være å bryte ned kvinnene sitt begrep om hva permisjonene er, ikke bare kreve at familier skal følge staten(hører vagt den internasjonale i hodet mitt nå).

cossie

15.12.2010 kl.23:41

Hmmm...jeg tror kanskje oss damer ser på det som "vår" permisjon...men det går også litt på det praktiske og råd rundt f.eks. amming.
Helsedirektoratet anbefaler fullamming de 6 første mnd, og deretter også i tillegg til fast føde etter dette frem til barnet er ett år.
Rent praktisk er dette kanskje litt tungvint å få til uten å være hjemme - og da blir det kanskje naturlig å dele det inn slik?
Hva som er ideelt og som staten ønsker, går jo egentlig litt i mot det Helsedirektoratet anbefaler??

Magni

27.12.2010 kl.22:52

Morsmjølk var hovudernæringa til dattera mi til ho var rundt 5.5 mnd (ho fekk litt graut og velling frå ca 4.5 mnd, til eit måltid om dagen, men mengdene var ikkje sånn at det eigentleg monna noko særleg.) Rundt 5.5 mnd spiste ho eit par "halve" porsjonar graut om dagen, og mjølk til dei andre 4-5 måltida.
No er ho 9 mnd og blir amma morgon, ettermiddag og kveld. I tillegg får ho 1-2 flasker morsmjølk om dagen.

Eg byrja jobbe deltid (ca ein da i veka) då ho var rundt 8 veker (vart tullete av å vere heime....), og fulltid frå ho var ca 4.5 mnd. Det fungerte fint for oss alle. (At ho tok flaske var ein ubetinga nødvendigheit her.)

Poenget mitt er naturlegvis at det ikkje er nokon automatikk i at det er vanskeleg eller umogleg å amme viss ein jobber, eller at det ikkje går an å amme berre 2-3 gonger om dagen. For mange vil det gå heilt fint. Diverre trur eg mange høyrer at det er så vanskeleg - gjerne frå folk som ikkje har prøvd det - og så antar dei at det ikkje går. Sjølvsagt er det ikkje like lett for alle, eg veit eg er priviligert, men eg synes det er trist at heile ideen om at det går an å kombinere amming og jobb blir forkasta.

02.01.2011 kl.01:18

ja, men om man tar minimums permisjonen. (altså 46 uker med 100% lønn) så er det ca 24 uker som tilsvarer de 6 ,mmd som Helsedirektoratet anbefaler.

og da er det jo endel uker igjen som far kan ha uten at det blir over-tungvindt?

02.01.2011 kl.01:35

Jeg leste litt på bloggen din om "Ammepolitiet på ville vegar" og det var god lesning.

Og jeg tror det er mulig å få til. Jeg syns selv at det er et overdrevent ammepress i vårt samfunn, noe jeg tror kan være vanskelig for folk som av en eller annen grunn ikke kan amme.

Cossie

10.01.2011 kl.22:00

Selvfølgelig - og dette er supert i teorien. Men hva med virkeligheten som kan skje (jeg sier ikke at dette alltid er tilfelle!)...?
Mamma i 3 uker permisjon før termin, baby født 2 uker etter termin = 19 uker amming. Det er ca 4,5 mnd.
Da er det allerede kræsj med 6 mnd fullamming...
Hva med baby som ikke vil ta flaske i det hele tatt?
Og Magni; hva med de som har jobb et stykke unna hjemmet? Eller som er styrt av kjøpesenter-åpningstider og ikke har bakrom eller mulighet for å ta en "ammepause", eller komme hjem til faste tider for å amme?

Som sagt: det er ikke umulig...men ofte (ikke alltid) blir det slik av praktiske årsaker...
[...] This post was mentioned on Twitter by Ole-Martin Mørk. Ole-Martin Mørk said: RT @pappasblogg: Retrospekt: : Permisjonens totale forvirring http://bit.ly/f5n15B #retro [...]

pappasblogg

28.01.2011 kl.23:19

Retrospekt: : Permisjonens totale forvirring http://www.pappasblogg.no/2010/12/permis... #retro

torjussen

28.01.2011 kl.23:20

@pappasblogg Du trenger nye gjesteblogger nå!

pappasblogg

28.01.2011 kl.23:21

@torjussen ja. Gjør det. Vet du om noen?

torjussen

28.01.2011 kl.23:21

@pappasblogg kan alltids hoste opp noe om du trenger mere.

pappasblogg

28.01.2011 kl.23:22

@torjussen var det jeg håpte på ja. Flotte greier. Bare si i fra når du har mer.

torjussen

28.01.2011 kl.23:24

@pappasblogg sender deg noe i løpet av neste uke. purr meg opp om du ikke hører noe.

pappasblogg

29.01.2011 kl.00:00

@torjussen will do.. supert

Lene Henriksen

09.11.2011 kl.09:07

Jeg er i utgangspunktet selvsagt for at pappaen skal få mer tid hjemme med sitt barn. Men akkurat når det gjelder graviditet og fødsel blir det vanskelig med likestilling. Som allerede nevnt, fulltidsamming og jobb lar seg dårlig kombinere for mange. Dessuten - å gå gjennom en graviditet og fødsel kan være vanvittig slitsomt. Jeg la på meg over 30 kg i svangerskapet, og fikk problemer med knær og hofter (sliter med det enda etter 2,5 år). Jeg slet med svangerskapsrelaterte hormonforstyrrelser lenge etter fødsel, i tillegg til at jeg måtte sys og opereres 2 ganger i ettertid. Dette var noe ingen av oss selvfølgelig kunne forutse, men tro meg, jeg trengte alle de ukene jeg kunne få for å hente meg inn og få overskudd. Idag først begynner jeg å kjenne meg selv igjen både fysisk og psykisk, og har endelig litt overskudd i hverdagen.Det er for mange en enorm belastning på kroppen å gå gjennom et svangerskap, så kanskje mor faktisk burde ha mer hun skulle sagt. I akkurat vårt tilfelle hadde jeg en forståelsesfull mann som så mine behov for ekstra hvile, men mange har det ikke sånn.

hallgeirg

09.11.2011 kl.10:10

I slike situasjoner så er det jo spesielt viktig å ha en partner man kan kommunisere med på et likeverdig grunnlag. Så jeg ser ikke hvordan det er en motforestilling til det jeg skriver. Heldigvis er det ikke alle som har det så belastende etter svangerskap.

Håper det går bra nå. :)
[...] skal være en tvangspålagt fedrekvote, bør den legges etter at barnet er fylt 18 måneder. Barn under to år fortjener [...]

L. Cecilie Wian

02.01.2012 kl.00:20

Til damene:
Stjeler vi mennene “deres” permisjon?

Min permisjon kan ikke stjeles. Jeg har ni uker. Utover det må vi se på fordelingen med veldig veldig mange faktorer inne i bildet. Og selv da er det mulig fordelingen må endres i løpet av permisjonen.

Er det ok med likestilling? eller bør likestillingen kun gjelde der dere vil? :p

Hakke peiling. Det er mange merkelige ideer om hva som er "likestilling". Men jeg syns jo det er litt merkelig at det store argumentet for at mor skal være hjemme har med amming å gjøre. Så vidt jeg kan se gjelder de samme argumentene som hvorfor far skal være hjemme for mor. Lære å kjenne sitt eget barn osv. Permisjon er ikke bare en rett, men også en plikt man har ovenfor sin partner og barn.

Hvordan kunne du ønske at ting var?

At nav ikke kallte fellesdelen for "mors permisjon".

At det ikke var så mange regler som automatisk gjorde det sånn at mor er den eneste som har mulighet til å ta ut permisjon, foreksempel når mor er arbeidsledig, student og lignende.

At flere kunne reglene om ytelser ved svangerskap og fødsel.

At færre ble så nervøse av tanken på permisjoner, -særlig kollegaer og arbeidsgivere.

At færre tror at svangerskap og barn er en innfløkt ondskapsfull handling kvinner lurer sine partnere og arbeidsgivere inn i så snart de får muligheten til det.

Ms B

07.12.2010 kl.22:54

Jeg bare håper de som leser bloggen din og ikke kjenner deg skjønner at du liker å provosere, Hallgeir... Jeg er glad jeg kjenner deg så jeg kan "se" glimtet i øyet ditt når du skriver, og skjønner tonen din ;-)

For min egen del falt fordelingen av permisjon seg naturlig fordi jeg fullammet til 6 mnd og ammet til poden var 1 år og 1 uke. Det dabbet sakte men sikkert av de "klassiske 6 ukene" far tok på slutten, og fordelingen er ikke noe vi angrer på i ettertid. Men når det er sagt - skulle det bli en "runde 2" skal du ikke se bort i fra at fordelingen kan gjøres annerledes. Det er noe med "første gang" og hva som føltes naturlig i den situasjonen.

Husk at du gjør det som passer for deg og din familie. Andre gjør det annerledes - kanskje fordi det passer best for akkurat den personen og den familien. Det viktigste er vel at man finner en løsning som passer for begge parter og at ingen føler seg "snytt". Communication is key...

Hallgeir Gustavsen

07.12.2010 kl.23:08

Ja, jeg liker å provosere, men jeg må likevel si at jeg blir provosert selv av enkeltes holdninger. :)

Ja, hovedpoenget mitt er også at man bør få gjøre det som passer best for den familien. Men om man i det hele tatt skal finne ut hva som er best for den enkelte familie, så kan det jo ikke være slik at fellesperioden skal være kun til mor og ferdig med det. Eller hva?

Du har heller ikke svart på spørsmålene mine btw.. :)

og ps. do not defuse my trolling so fast plx ;-)

FX

08.12.2010 kl.13:43

Når vi fikk 6 tviling uker ekstra , satte NAV det automatisk på mor.

Maria Karenaho

08.12.2010 kl.16:14

Hei. Litt fra Danmark her, far har 14 dager etter fødsel, mor har 4 uker før fødsel og 14 uker etter fødsel. Så har vi 32 uker vi kan deles om. Og her har far ytret at han gjerne vil ha alt det han kan få fra jobben og det synes jeg er utrolig stas. Vi fikk en jente her i oktober og tanken om at pappa vil bruke mye av sin tid her i starten priser jeg meg lykkelig over :D Så stå på alle dere pappa'er der ute som vil bruke tiden deres på barna! Er medlem av mammanett, men når jeg tenker over det burde det jo hete "foreldrenett" :)

Hallgeir Gustavsen

08.12.2010 kl.16:26

Høres veldig typisk ut.

Ms B

08.12.2010 kl.17:12

Hehe, ja jeg skal la Trollet trolle... :-P

Hallgeir Gustavsen

09.12.2010 kl.08:31

Hehe. Ja, kanskje det burde hete foreldrenett.. men da tror jeg ikke det hadde vært representativt i forhold til leserene. For akkurat på disse tingene tror jeg mammaer ligger ganske mange hakk forran pappaer.

Men en ting jeg lurte på om dannmark: far får 2 uker men så kan man dele 32 uker.. finnes det noen statistikk på hvor mange som faktisk deler på de ukene? eller er det litt som i norge at man _kan_ dele men det er ikke så mange som gjør det..

Kristin

15.12.2010 kl.08:50

Pappaen har ikke hatt en eneste dag permisjon her i huset. Og det er IKKE fordi jeg har satt meg på bakbeina, men fordi han rett og slett ikke fikk lov av NAV. Da Ylva ble født hadde han en jobb som var del av yrkesrettet atføring, og NAV mente at siden de pengene han tjente ikke var å regne som lønn, så hadde han ikke rett til lønnet permison. At han betalte skatt av disse pengene, og at Lånekasse regnes det som lønn har vist ingen ting med saken å gjøre. Ei heller at at far ikke har selvstendig opptjeningsrett.
Jeg skulle gitt mye for athan skulle ha fått permisjon. Ikke fordi jeg ville komme meg bort fra Ylva eller ut i arbeid eller noe, men fordi det er en så unik mulighet for foreldrene til å bli ordentlig kjent med- og knyttet til barnet sitt.

Jørgen Jakobsson

15.12.2010 kl.08:55

Fantastisk post Hallgeir!
Til spørsmålene dine
1.
jeg må si at optimalt sett så synes jeg at foreldre kan være hjemme med barnet (hvem som er det er jeg litt likegyldig til, de kan finne ut av det selv) frem til barnet er 1 år gammelt. Det er ikke sunt å sende barnet vekk ifra foreldrene sine for 9 timer 5 dager i uken. Utopi, kanskje men det er jo noe å jobbe for.

2.
Nå var det sånn at Kristin var i underkant av 50% stilling så jeg hadde ikke fått noe som helst pga at vi men ikke har selvstendig opptjeningsrett og det at jeg var på arbeidsavklaringspenger hjalp ikke fordi Nav ikke gir penger til permisjon. Men vi klarte å få tak i en grei saksbehandler og mine uker ble overført til mor.

3.
Se vekk ifra min prekære situasjon rundt permisjonstiden så synes jeg at vi men må få litt mer baller og sette mer krav på hjemmefronten ihht. barnet. Mor har ikke enerett på oppdragelse. Hos oss så snakker vi om alle tingene som skal skje rundt Ylva og blir enige om hvordan vi har lyst å gjøre det. Det finnes altfor mange menn som bare nikker og sturer fordi de ikke blir hørt.
Mødre ser ofte på fellesdelen som sin. Det er sånn vi har hatt det i all tid hvor permisjon har eksistert så hvis vi skal gjøre noe som helst på den fronten så må det være å bryte ned kvinnene sitt begrep om hva permisjonene er, ikke bare kreve at familier skal følge staten(hører vagt den internasjonale i hodet mitt nå).

cossie

15.12.2010 kl.23:41

Hmmm...jeg tror kanskje oss damer ser på det som "vår" permisjon...men det går også litt på det praktiske og råd rundt f.eks. amming.
Helsedirektoratet anbefaler fullamming de 6 første mnd, og deretter også i tillegg til fast føde etter dette frem til barnet er ett år.
Rent praktisk er dette kanskje litt tungvint å få til uten å være hjemme - og da blir det kanskje naturlig å dele det inn slik?
Hva som er ideelt og som staten ønsker, går jo egentlig litt i mot det Helsedirektoratet anbefaler??

Magni

27.12.2010 kl.22:52

Morsmjølk var hovudernæringa til dattera mi til ho var rundt 5.5 mnd (ho fekk litt graut og velling frå ca 4.5 mnd, til eit måltid om dagen, men mengdene var ikkje sånn at det eigentleg monna noko særleg.) Rundt 5.5 mnd spiste ho eit par "halve" porsjonar graut om dagen, og mjølk til dei andre 4-5 måltida.
No er ho 9 mnd og blir amma morgon, ettermiddag og kveld. I tillegg får ho 1-2 flasker morsmjølk om dagen.

Eg byrja jobbe deltid (ca ein da i veka) då ho var rundt 8 veker (vart tullete av å vere heime....), og fulltid frå ho var ca 4.5 mnd. Det fungerte fint for oss alle. (At ho tok flaske var ein ubetinga nødvendigheit her.)

Poenget mitt er naturlegvis at det ikkje er nokon automatikk i at det er vanskeleg eller umogleg å amme viss ein jobber, eller at det ikkje går an å amme berre 2-3 gonger om dagen. For mange vil det gå heilt fint. Diverre trur eg mange høyrer at det er så vanskeleg - gjerne frå folk som ikkje har prøvd det - og så antar dei at det ikkje går. Sjølvsagt er det ikkje like lett for alle, eg veit eg er priviligert, men eg synes det er trist at heile ideen om at det går an å kombinere amming og jobb blir forkasta.

Hallgeir Gustavsen

02.01.2011 kl.01:18

ja, men om man tar minimums permisjonen. (altså 46 uker med 100% lønn) så er det ca 24 uker som tilsvarer de 6 ,mmd som Helsedirektoratet anbefaler.

og da er det jo endel uker igjen som far kan ha uten at det blir over-tungvindt?

Hallgeir Gustavsen

02.01.2011 kl.01:35

Jeg leste litt på bloggen din om "Ammepolitiet på ville vegar" og det var god lesning.

Og jeg tror det er mulig å få til. Jeg syns selv at det er et overdrevent ammepress i vårt samfunn, noe jeg tror kan være vanskelig for folk som av en eller annen grunn ikke kan amme.

Cossie

10.01.2011 kl.22:00

Selvfølgelig - og dette er supert i teorien. Men hva med virkeligheten som kan skje (jeg sier ikke at dette alltid er tilfelle!)...?
Mamma i 3 uker permisjon før termin, baby født 2 uker etter termin = 19 uker amming. Det er ca 4,5 mnd.
Da er det allerede kræsj med 6 mnd fullamming...
Hva med baby som ikke vil ta flaske i det hele tatt?
Og Magni; hva med de som har jobb et stykke unna hjemmet? Eller som er styrt av kjøpesenter-åpningstider og ikke har bakrom eller mulighet for å ta en "ammepause", eller komme hjem til faste tider for å amme?

Som sagt: det er ikke umulig...men ofte (ikke alltid) blir det slik av praktiske årsaker...

Cossie

10.01.2011 kl.22:00

Selvfølgelig - og dette er supert i teorien. Men hva med virkeligheten som kan skje (jeg sier ikke at dette alltid er tilfelle!)...?
Mamma i 3 uker permisjon før termin, baby født 2 uker etter termin = 19 uker amming. Det er ca 4,5 mnd.
Da er det allerede kræsj med 6 mnd fullamming...
Hva med baby som ikke vil ta flaske i det hele tatt?
Og Magni; hva med de som har jobb et stykke unna hjemmet? Eller som er styrt av kjøpesenter-åpningstider og ikke har bakrom eller mulighet for å ta en "ammepause", eller komme hjem til faste tider for å amme?

Som sagt: det er ikke umulig...men ofte (ikke alltid) blir det slik av praktiske årsaker...

Skriv en ny kommentar

Norske blogger Follow on Bloglovin
hits