Jeg var 44 år da jeg ble pappa for første og foreløpig siste gang. av Hans Morten Hansen

10.12.2010 - 17:59 2 kommentarer

Jeg var 44 år da jeg ble pappa for første og foreløpig siste gang.

Fordelen med det var at jeg ikke føler at jeg har noe hengende ute, dvs at jeg i stor

grad har gjort alt som var å gjøre, prøvd alt som var å prøve, og med den jobben jeg

har kan jeg til en viss grad styre dagene mine selv og har derfor mulighet til å sette av

tid til å være med gutten min.

Knotten blir 3 år den 5 januar 2011, og er prøverørsbarn. På ultralyd i uke 17 av

svangerskapet fikk vi beskjed om at han ville bli født med leppespalte. I beste tilfelle.

I verste tilfelle vil det være en leppe-gane-kjeve spalte, og det slik ble det. I tillegg ble

det bestemt at han måtte tas med keisersnitt pga av at han hadde sluttet å vokse, og

han kom da til verden 6 uker før termin med en matchvekt på under 1700 gram. Den

kommende mor bodde da i Oslo mens jeg spilte teater i Stavanger, så vi måtte reise dit

i full fart. Fra vi landet på Sola Flyplass og til pjokken var ute gikk det fire timer. Når

ting skjer så fort så rekker men liksom ikke verken glede seg eller grue seg noe særlig,

og jobben min var egentlig å være en slags nyhetsformidler siden begge de respektive

familiene var spent på hvordan ting gikk. Men jeg fikk noen voldsomme reaksjoner når

jeg endelig kunne senke skuldrene og fødselen var overstått.

Gutten min tilbrakte den første måneden av livet på Rogaland Sykehus, og det var vel helt ærlig ikke slik vi helt

hadde sett for oss at det skulle bli. Jeg har aldri vært spesielt begeistret for sykehus, og

det å måtte dra dit hver dag for å besøke sønnen min var en ganske kjip opplevelse. I

tillegg kom jo alt det ekstra styret med sonde-mating, spesialflasker, prøve å få feite opp

pjokken i en fart så vi kunne få ham med oss hjem osv osv.

Men du verden så fort man glemmer!

Det å sitte i dag og se verdens skjønneste lille gutt, som takket være det fantastiske

spalte-teamet på Rikshospiltalet vil få en oppvekst uten at noen ville mistenkt ham for å

være spalte-barn, gjør at alt man har vært igjennom blir glemt. Han vokser og utvikler

seg akkurat som alle andre barn. Jeg ser nye ting for hver dag, ting jeg gleder meg stort

over. Det er ikke mer enn en måneds tid siden han sa PAPPA klart og tydelig for første

gang, og jeg hadde nesten blitt vant med å bare være MAMMA, jeg og. Ubetalelig!!

Jeg vet at problemene vi hadde med småen egentlig er ganske ubetydelige i forhold til

hva andre foreldre dessverre opplever, men vi fikk kjent litt på det vi og.

Heldigvis bor vi i et land hvor alle ressurser settes inn for å ordne opp når et barn

blir født med behov for det, og det skal vi være takknemlige for. Vi så jo med egne

øyne den innsats som ble lagt ned ved premature-avdelingen på Rogaland Sykehus, og

oppfølgingen som sønnen min har fått i ettertid.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si det, men de siste årene har jeg betalt min skatt med glede!!

Følg Hans Morten Hansen på:

facebook

VGTV

Standup.no

2 kommentarer

pappasblogg

13.03.2011 kl.12:11

Retrospekt: : Jeg var 44 år da jeg ble pappa for første og foreløpig siste gang. av Hans Morten Hansen http://www.pappasblogg.no/2010/12/jeg-va... #retro

koffertliv

13.03.2011 kl.12:14

RT @pappasblogg: Retrospekt: : Jeg var 44 år da jeg ble pappa for første og foreløpig siste gang. av Hans Morten Hansen http://bit.ly/hG ...

Skriv en ny kommentar

Norske blogger Follow on Bloglovin
hits