Far for andre gang (på ganske kort tid) av Lars Rasdal

15.12.2010 - 21:21 3 kommentarer

Fortsettelsen fra del 1

Vi trodde jo selv vi hadde det travelt med vår førstefødte, fulltidsjobber og etterhvert også kjøp og

oppussing av enebolig. Men da Prinsen ble født 16 måneder etter Prinsessa, DA skulle vi få kjenne

betydningen av ordet «travelt» på kroppen.

For mens Prinsessa hadde kolikk på dagen, og sov på natta, var Prinsen den rake motsetning. Han

hadde kolikk på nattestid, og lot flyalarmen ule flere timer hver eneste natt helt frem til han var

ganske nøyaktig fire måneder gammel. Følelsen av å måtte bykse ut av senga flere ganger hver natt

for å synge, vugge, danse og/eller ta knebøy (jada, man forsøker alt bare man blir desperat nok) når

man vet at man må stå opp igjen for å gå på jobb snart er ikke lett å beskrive. Jeg pleier å kalle

denne intense perioden vinteren 2010 for «Det sorte hull» - jeg husker nemlig ikke stort fra tidsrommet.

Vi ønsket oss to «tette» barn fordi vi så for oss at det skulle føre til mindre søskensjalusi og kanskje

også en sosial «stordriftseffekt» med harmonisk lek side ved side. Og jada, storesøster synes det var

småspennende å få en lillebror, selv om det tok nok noen måneder før hun skjønte at den lille tassen

var kommet for å bli. Da hun omsider innså det, lærte hun seg raskt alle triks i boka for for å stjele

oppmerksomheten. Mat og drikke ble sendt vegg i mellom, og lillebror ble forsøkt teppebombet

med leker. Mest effektivt på oss kolikkforeldre var kanskje å hyle enda høyere enn lillebror da tok

det ikke mange hundredels sekundene før vi bråvåknet fra ammetåka og sto klar til å danse etter

hennes pipe. Lydnivået var periodevis så intenst at jeg helt overbevist om at et eller annet faktisk

hadde løsnet inni øret mitt.

Glemt i regnestykket vårt var muligens også hvor komplisert og tidkrevende selv småting har en

tendens til å bli. Påkledning av to i stedet for en pakking til hytteturer (fremdeles et dagsverk),

timing på måltid, paralellmating av to, timing på dagsoving, timing på leggingen, aktivisering av

den største når den minste ble ammet, livvakttjeneste når den minste lå på gulvet og storesøster

kjørte dukkevogn på to hjul i svingene. Skulle vi ut på noe kunne du være helt sikker på at minst en

av de to tassene hadde gjort noe som krevde akutt bleieskift når vi omsider hadde fått satt oss i bilen

med alle bager og babydippedutter. Det tok altså ikke veldig lang tid før vi innså hvor enkelt alt

hadde vært med «bare» et barn tidligere og ikke minst hvor provoserende enkelt livet uten barn

hadde vært (i hvertfall slik du husket det laaangt der bak i hukommelsen et sted). Nå måtte til jo til

og med mor og fars dobesøk avtales og planlegges.

Men du verden så morsomt vi har hatt og har det i hverdagen! Den nå ett år gamle Prinsen ser ut

som om han er på vei hjem fra julebord der han stabber sjanglende rundt med briovogna i stua -

med et stolt glis som går nesten helt rundt. Prinsessa (2 1/2) har blitt en nysgjerrig og morsom dame

som leverer gullkorn på løpende bånd hver eneste dag. Selv om Prinsen fremdeles trenger

beskyttelse mot storesøster (og desverre må tåle en liten lusing i ny og ne) blir båndene mellom dem

sterkere og sterkere for hver uke. Gjensynsgleden de viser hverandre etter å ha vært adskilt en dag i

barnehagen fremkaller enkelt klump i halsen hos den stolte pappa. Og synet av de to som står og

danser og synger ved lekegrinda mens de ler så de knapt klarer å holde seg på beina er intet mindre

enn ubetalelig.

Det i slike hverdagsøyeblikk jeg virkelig kjenner hvor vidunderlig det er å ha barn. Og undres

hvorfor i all verden vi ikke fikk småtasser før.

Med ti fornøyelige uker farspermisjon ferskt i minne har jeg følgende tips til andre fedre i

samme situasjon:

*Lær deg barnets dagsrytme og nødvendige rutiner så raskt som mulig.

*Ikke gjør det for enkelt for deg selv og barnet. Sett deg høye, men realistiske mål om ting dere skal

gjøre sammen. Nøkkelord: Bæremeis, spann og spade, drage, akebrett, rosiner, sykkeltralle, telt,

bøtte med vann, krabbestang.

*Planlegg neste dag og hold deg til planen.

*Kom dere ut i frisk luft hver dag! Selv om været er tilsynelatende håpløst er jo 15 minutter langt

bedre enn ingenting. Det er godt og sunt - for dere begge.

*Gå på babytrall eller i åpen barnehage selv om du skulle ha sperrer mot det (det hadde jeg helt

uten grunn).

*Oppsøk andre fedre/barn i permisjon.

*Gjør husarbeid når/hvis barnet sover, og la mor komme hjem til ferdig middag! Da blir mor

fornøyd, og selvfølelsen din blir større (og jada, det blir temmelig garantert langt lettere å få lov til å

se champions league-oppgjøret når kvelden kommer).

Twitter: www.twitter.com/LarsRasdal

3 kommentarer

[...] This post was mentioned on Twitter by Lars Rasdal. Lars Rasdal said: RT @pappasblogg: Retrospekt: : Far for andre gang (på ganske kort tid) av Lars Rasdal http://bit.ly/dUFNS1 #retro [...]

Øyvind Strand

12.03.2011 kl.22:52

Takk for rørende blogg med mange interssante tips!

Hvilket utbytte vil jeg få, hvis jeg og dattera henger med andre fedre og døtre i samme situasjon?

Øyvind Strand

12.03.2011 kl.22:52

Takk for rørende blogg med mange interssante tips!

Hvilket utbytte vil jeg få, hvis jeg og dattera henger med andre fedre og døtre i samme situasjon?

Skriv en ny kommentar

Norske blogger Follow on Bloglovin
hits