En vanskelig situasjon -av Anonym

28.07.2011 - 19:54 18 kommentarer

Jeg fikk tilsendt denne posten av en som leser bloggen min, og han ønsker å være anonym. Men jeg tror likevel det er viktig at folk leser dette og gjerne kommer med tips til hva man kan gjøre, for dette virker som en helt forferdelig situasjon.

Så skjedde det alle fedre frykter mest, jeg holder på å miste barnet mitt.

Plutselig en dag så sier samboeren min at vi må snakke. Alle menn vet at det ikke tyder på noe kjekt men ikke i mine villeste drømmer og tanker ville jeg trodd at hun ville gått fra meg så plutselig.

Følelsen jeg satt igjen med var en tom knusende smerte som gnag langt inn. Det var som noe som lå under trykk men som aldri fikk utblåsning. Mine første tanker gikk til min 1,5 år gamle datter. Hva skal skje med henne? Hvordan skal vi gjøre det sånn at hun har det godt? Iløpet av de minuttene jeg satt og tenkte gjennom dette så sa min nå X at hun også ville flytte hjem. Hennes hjem er 1.5 time med fly og når datteren vår blir 2 så vil det koste i underkant av 2000 kr for å få henne opp og ned pr forelder.

Jeg har prøvd å snakke med henne om å få henne til å bli men det er ikke snakk om. Hun mener at det beste for datteren vår er å flytte med moren for at mor kan få en utdanning der. Hvorfor hun ikke kan ta en utdanning i Skien er ikke helt klart men hun har sikkert en ”god” grunn til det og.

Så istedenfor å bite i det sure eple og prøve å finne seg en leilighet i Skien for å kunne gjøre det bra for både far og mor så gjør hun det stikk motsatte. Hun foreslår at jeg har datteren vår i 1uke på 3 av. Det er sikkert en bedre ordning enn det mange andre fedre har men det er faen meg ikke nok. Hun vil sikkert også ha økonomisk støtte ifra meg men jeg har ingen planer om å subsidiere hennes flyreiser opp og ned ifra en by hun sa at hun aldri ønsket å flytte tilbake igjen til.

I Skien så sier hun at hun ikke har et nettverk. Det forunderlige med det er at vi har vært sammen i 3 år og hun har bodd her lengre enn det. Hvordan et menneske ikke klarer å få et skikkelig nettverk på den tiden må tyde på enten latskap eller prippenhet når det kommer til hvem og hva man liker.

Til tross for at hun sier at hun ikke har nettverk her nede så er hun titt og ofte ute med veninner. Jeg har prøvd så godt jeg kan å legge til rette for at hun skal ha så mye tid med vennene hennes som mulig men det var aldri godt nok.

Meklingstime er bestilt og vi skal der en gang neste mnd. Hun har planlagt å reise opp 4 dager etter møte. Rettslig så kan jeg ikke gjøre noe som helst med tanke på hvordan det er sentrert rundt mor. Økonomisk sett så skal det mye til å ha råd til å reise opp med henne 1 gang i mnd. Jeg sitter med en vond følelse av at jeg kommer til å miste barnet mitt. At jeg kommer til å jobbe meg i hjel for å få råd til det.

Følelsene mine er kalde nå, motivasjonen er langt fra det den var. Jeg sliter med å forstå hvordan en mor som er tilsynelatende oppegående klarer å ta et valg som innebærer å ta vekk 3 uker av samværet fra en far som ikke har gjort annet enn å prøve å forsørge samboer og datter så godt han kan. Jeg elsker datteren min mer enn noe annet i mitt liv. Ønsker jeg å påføre henne de konsekvensene mor’s handlinger har forårsaket? Jeg har satt opp scenariorer i hodet mitt og så ekkelt som det høres ut så falt tanken på å la mor få ta alt sånn at barnet kunne få en stabil oppvekst og kun én plass å bo. Jeg vet at det er feil for mange og for meg men hvem er det jeg tenker mest på når jeg får 1 uke? Er det mitt behov som far eller er det datteren mine sitt behov?

Det er noe av det værste som kan skje en forelder. Det er det værste som har skjedd meg.

 

Jeg håper selvfølgelig at dette går godt, men jeg lurer på: finnes det ingen rettigheter for far her? Kan ikke far kreve 50/50? Må det være far som betaler all form for reising?

Legg gjerne igjen en støtteerklæring, tips, eller bare generelle kommentarer her.

18 kommentarer

Ane

28.07.2011 kl.20:22

Barneloven §37; Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet.

Så sånn heter det der, men;

§42; Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. Dersom ein av foreldra vil flytte, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast seks veker før flyttinga.

Og til slutt;

§44; Reisekostnadene ved samvær skal delast mellom foreldra etter storleiken på inntektene deira der foreldra ikkje blir samde om noko anna. Kostnadene som skal delast, er kostnader til barnet si reise, foreldra sine nødvendige kostnader til reise i samband med å hente eller bringe barnet til samværet og samværsforelderen sine kostnader til eiga reise når samværet skjer der barnet bur.
Dersom særlege grunnar gjer det rimeleg, kan retten fastsetje ei anna fordeling av reisekostnadene. Er foreldra samde om det, kan sak om reisekostnadene i staden gå til fylkesmannen.

Det finnes flere paragrafer, men barnet er såpass ungt at de kan fort bli forkastet pga alderen..

John

28.07.2011 kl.20:27

I 2011 trodde eg at det ikke var bare bare for mor å ta med barnet dit ho enn ville. En skal gjennom megling også og blir det ingen enighet får ikke mor barnetrygd heller.
Eg har stor sympati for denne faren som virker tilsynelatende til å strekke seg langt for å omgåes sin datter. Eg synes dette er trist og håper dette løser seg for han.
Er også singel med to gutter hvorpå mor gikk med på delt foreldreansvar, men er nok i en heldigere situasjon hvor vi er gode venner og kan ta en tøff prat i sammen.
Uansett! En far som vil/ønsker ha omganmg med sine barn skal høres og respekteres!!

Alexander A

28.07.2011 kl.20:38

§37 er "Daglig Omsorg"... Vis noen har barnet mer en 50% av tiden er det den personen som har den daglige omsorgen.

http://skilsmisse.net/definisjoner.asp vil gi mange svar.

Det er ingenting som sier at far eller mor MÅ være den som får den daglige omsorgen...
(Å la mor "få alt" er imot barnets rettigheter til å se begge foreldre...)

Mitt råd er å "ta" det du mener er riktig NÅ, ikke litt og litt, ikke en avtale nå også en annen når mor har "funnet et sted" eller "Falt til ro i nytt hjem" eller noe annet.

Du vil angre det... Tro meg...
Kjemp for barnet ditt, kjemp for det du føler er best (ikke foran barnet naturligvis)...
Det er vondt å tenke på hva man selv ønsker av framtiden uten en man elsker som ikke føler det samme lenger... men du må velge en kurs og kjempe for det en mener er best...

Elisabeth

28.07.2011 kl.20:47

Du er ikke alene! Jeg får helt vondt i kroppen av dette, det er dessverre slik at noen mødre utnytter makten sin til 100% og ikke ser viktigheten kan fars samvær. Det eneste jeg kan råde deg til er å ta kontakt med en aleneforeldre forening og søke støtte der. Der finnes det menn som opplevd det samme. Jeg har mange mannlige venner, som har opplevd både dette og at mor nekter samvær i det hele tatt. I mange tilfeller er det økonomien som ligger bak. Dette er et av de største samfunnsproblemene vi har, at mor sitter på denne makten. For det er en makt. Mest sannsynlig vil du aldri klare å snakke fornuft med henne. Jeg kjenner noen som har gått gjennom hele systemet for å få samvær i det hele tatt. Han er godt innsatt i dette, om du vil kan jeg sette deg i kontakt med ham, det er uansett godt å snakke med noen.
Jeg ønsker deg all lykke og jeg ser på det som en selvfølge at barnet vil ha det like godt med far som hos mor. Selv flyttet jeg fra mine barn for å studere. De har altså fast bopel hos far. Jeg måtte se forbi mange ugleøyner, men jeg vet bestemt at det rette valget et tatt! Til barnas beste.

velger anonym idag

28.07.2011 kl.21:39

jeg satt på andre sida i et slikt forhold for en del år tilbake. Ikke så stor avstand, men likevel..jeg ville gå med på å frivillig skrive under på at jeg ikke skulle flytte "hjem" for å få "ham" til å godta at jeg fikk den daglige omsorgen. Han var med, men megleren ville slett ikke anbefale meg å gå innpå en slik avtale.. Selvsagt ble jeg, mine var 3 0g 5 år, og det ville ikke falle meg inn å flytte "hjem", selv om vårt nettverk stort sett var "hans". i dag, 12 år sener, bor jeg fremdeles på samme sted, har mitt eget store nettverk, er oppattgift, og har et strålende forhold til den fraskilte barnefaren. Barn behøver begge foreldre, og etter hvert som tiden går og livet skal gå videre, trenger man faktisk noen minutter avlastning også, og hvem er vel bedre enn barnets far?? Nei, skam på deg, mor!!

Ane

28.07.2011 kl.23:12

Meglingsmøtet er viktig, her må far ta opp alle plager og "trusler" med megler. Mor kan ikke bare gjøre og kreve. Man får barn sammen med noen, ikke alene.

Stein

28.07.2011 kl.23:45

Ane har rett, og det er ingen tid å miste.

Bestemor

29.07.2011 kl.01:44

Uansett hvordan situasjonen blir, er det viktig at du holder oppe vissheten om at en far er veldig viktig for barnet. Så god kontakt som mulig med begge vil være vesentlig for barnet. Lykke til.

Jens M. Fossum

31.07.2011 kl.23:07

Bruk de tre meglingsmøtene med omhu, og skriv gjerne ned en liste med argumenter på forhånd. Det kan lett bli litt opphisset stemning og da er det ikke like lett å være konstruktiv.

Megleren skal være til stede av en grunn og sørge for at barnets beste blir ivaretatt og at foreldrene kommer frem til en ordning som helst skal være så rettferdig som mulig.

Rent juridisk har du ikke mye å stille opp med, og det er ikke sikkert du vil kunne vinne en sak - dessuten koster det endel penger hvis du ikke får hjelp.

Det er viktig å skrive en avtale rundt samværet og alle forholdene, hvis du ønsker det kan du sende meg en e-post og jeg vil sende deg en kopi av vår avtale som du kan bruke. Det finnes også forslag ute på nettet.

Lykke til, mitt beste tips er å få til en god dialog med moren så hun forhåpentligvis innser at det er bra for jenta deres å bo 50/50 sammen med mor og far. I værste fall får du bare flytte etter.

Pappasblogg.no on Facebook

31.07.2011 kl.23:07

Jens M. Fossum commented on PappasBlogg - pappa for første gang:

Bruk de tre meglingsmøtene med omhu, og skriv gjerne ned en liste med argumenter på forhånd. Det kan lett bli litt opphisset stemning og da er det ikke like lett å være konstruktiv.

Megleren skal være til stede av en grunn og sørge for at barnets beste blir ivaretatt og at foreldrene kommer frem til en ordning som helst skal være så rettferdig som mulig.

Rent juridisk har du ikke mye å stille opp med, og det er ikke sikkert du vil kunne vinne en sak - dessuten koster det endel penger hvis du ikke får hjelp.

Det er viktig å skrive en avtale rundt samværet og alle forholdene, hvis du ønsker det kan du sende meg en e-post og jeg vil sende deg en kopi av vår avtale som du kan bruke. Det finnes også forslag ute på nettet.

Lykke til, mitt beste tips er å få til en god dialog med moren så hun forhåpentligvis innser at det er bra for jenta deres å bo 50/50 sammen med mor og far. I værste fall får du bare flytte etter.

Line Westergaard

01.08.2011 kl.13:08

Hei, dette er sikkert ikke det han vil høre, men hva om han flytter etter? Alle hans argumenter på hvorfor hun burde bli kan han bruke på at han kan flytte.

Hva er mest verdifullt om 10 år? Jobb eller familie, venner eller barn? Flytt etter og spar deg og dine for kampen. Lag en god relasjon til mor, for det tror jeg er veldig viktig for at barnet skal få en god relasjon til far. Jeg kjenner ingen skilsmissebarn som har en god relasjon til begge foreldrene hvor de er uvenner.

Så dropp kampen, ta en ydmyk holdning og vinn så utrolig mye mer enn du kan vinne i en kamp.

Lykke til!

Sven-Olav Svendsen

02.08.2011 kl.08:17

Som nylig far selv blir jeg trist av å lese slike saker, og jeg vil iallefall få overbringe min støtte til vedkommende, og håpe det ordner seg til beste for barnet som IMHO er samvær med begge foreldre.

Så til et par praktiske råd fra en med-borger og -far.

Den første holdningen som må legges bort øyeblikkelig er at man som far er rettsløs. Det er korrekt at mor i en rekke samværssaker får medhold, men dette må ikke forveksles med saker knyttet til barnets bosted ved samlivsbrudd. F.eks. kan man av Høyesterettsavgjørelsen som tatt inn i Rettstidende 2005 s. 682 lese at retten tydelig, slik som normen angir, legger hensynet til barnets beste over både mors, og i denne saken også barnets, ønsker. Retten idømmer svært sjelden delt bosted, men legger som oftest til grunn hvilket bosted som vil gi best oppfyllelse av felles samværsrett; noe jeg forutsetter er tilfelle her.

Det er også et viktig prinsipp at den av foreldrene som kan anses å ha barnet boende fast hos seg aktivt skal bidra til å sikre at avtalen om samværsrett blir oppfylt. Dette vil f.eks. ha betydning for beregning av bidrag fra far dersom det påløper store reiseutgifter etc. I motsatt fall kan det regnes det som et hinder, som i seg selv kan være gjentand for en rettsprosess.

Det er desverre slik at hver av foreldrene rent juridisk sett kan flytte ned barnet hvor som helst innenfor Norges grenser så lenge den andre part er gitt min. 6 ukers varsel. Dette er dog ikke til hinder for å reise en sak om barnets bosted. Slik som saken veldig kort beskrives er det faktisk mye som tyder på at hensynet til barnets såkalte indre miljø, evt. også ytre dersom hun går i barnehage etc., skulle tilsi at flytting ikke synes som det beste for barnet og oppfyllelsen av samværsretten.

Det er viktig å handle raskt her. Til tross for at tidsaspektet ikke normalt skal legges til grunn i slike saker, kan mor etter flytting hevde at et nytt indre miljø, evt også et ytre, har blitt etablert, og de facto stiller far da en evt. tvist svakere.

Saken kan imidlertid ikke bringes for retten før etter det nevnte meklingsmøtet er avholdt, faktisk er det vel 3 av dem mener jeg å huske. Partene kan kreve å få utstedt en meklingsattest som er gyldig i 6 mnd. Partene skal da på nytt møte til mekling, om de ikke selv har blitt enige i mellomtiden, og først da kan saken bringes inn for en domstol. Jeg antar at bakgrunnen for dette er at man ønsker at slike tvister løses utenfor rettssalene, ettersom sakene ofte eskalerer i en slik tvist og gjør det hele vanskeligere for alle.

Imidlertid synes jeg vedkommende asap må kontakte noen som spesialiserer seg på slike saker. E konsultasjonstime eller to hos en erfaren advokat koster ikke allverden, men dersom økonomien er begrenset går det an å henvende seg til Fri Rettshjelp, Juss-buss, advokatenhjelperdeg.no eller tilsvarende. Vær aktiv, skaff informasjon, forbered deg på å kjempe for barnets beste og dine rettigheter som far og dokumenter møter og samtaler om temaet om ikke annet i din egen logg/dagbok; det vil kunne være en styrke i en evt. tvist når det avogtil bare er ord mot ord. Lykke til!

Jonathan

02.08.2011 kl.20:11

For et monster av en mor. Og vokse opp hos en slik egoistisk og selvsentrert mor vil uten tvil være skadelig for dette barnet.

Jonathan

02.08.2011 kl.20:14

Line Westergaard: Du er syk i hodet! Hadde alle tenkt som deg hadde terrorister styrt verden nå.

hallgeirg

03.08.2011 kl.01:17

http://www.farogbarn.no/artman/publish/skal_barnet_bo_50_prosent_av_tiden_hos_far.php

Skal barnet bo 50% av tiden hos far? Advokat Geir Wangensten-Øye,

Spørsmål til advokaten:
Har far rett på og få ha barnet 50% når barnet bare er 1.5 år gammelt?

Foreldre har i utgangspunkt frihet til å inngå avtaler som de mener er til beste for sitt barn. Det fremgår av barnelovens § 36 at foreldrene kan avtale at barnet skal bo fast hos enten en eller begge – delt bosted.

Dersom foreldrene ikke blir enige, må spørsmålet eventuelt avgjøres av domstolen.

Ved en lovendring, som trådte i kraft 1. juli 2010, kan retten, dersom det foreligger særlige grunner, beslutte at barnet skal bo fast hos begge – delt bosted. Dette er en snever unntaksregel. I forarbeidene til bestemmelsen sies det at det som utgangspunkt vil være uaktuelt å idømme delt bosted for barn under 7 år.

Dette er selvsagt ikke til hinder for at domstolen, ved en konkret vurdering av hvilken bostedsløsning som vil være til barnets beste, kan konkludere med at du, som far, skal ha den daglige omsorg for barnet.

Pappasblogg.no on Facebook

03.08.2011 kl.01:42

Jonathan commented on PappasBlogg - pappa for første gang:

For et monster av en mor. Og vokse opp hos en slik egoistisk og selvsentrert mor vil uten tvil være skadelig for dette barnet.

Anonym

04.08.2011 kl.09:40

Setter stor pris på tilbakemeldingene.
Line: Jeg ser poenget ditt og kjøper argumentene, men jeg har så og si alt av venner og familie i denne byen og de fortjener og å møte hun lille. Eksen min har litt familie men har i alle år sagt at hun ikke ønsker å dra tilbake. Det kan ikke, og skal ikke være den som blir dumpet sin jobb å legge alt vekk pga. mor(evt.far) sin forhastede beslutning. Jeg kan hjelpe henne med mye her nede men hun ønsker det ikke. Hun tok på seg et ansvar når hun valgte å beholde barnet(vi var begge enige) men det ansvaret legger hun nå vekk. It takes two to tango sies det og det gjelder og hos foreldre. Mitt barn bør være på den samme barnehagen uavhengig av hvor foreldrene bor. Pdd. så har hun ikke barnehage siden mor jobber som dagmamma. Jeg har søkt på plass men som kommunen sa"det eneste jeg kan love deg er at du mest sannsynlig ikke får plass i år". Hvor skal jeg da sette henne? Jeg har full jobb og med de utgiftene jeg har med leilighet så er det liten sjangs for at jeg klarer 2000 med fly hver mnd.

50% funker kun hvis jeg får en barnehageplass, men minuset med 50-50 er at ingen av forlderne får den ekstra støtten ifra staten. Jeg jobber med å få mor til å vli enig om å skrive under på en kontrakt som binder henne til å komme tilbake til byen innen 4 år sånn at jentungen kan få fast skoleplass her. hun nøler fordi det er så langt fremover i tid.

Hva synes dere? Skal jeg ta dette til retten for å få henne til å skrive under? Tankene mine går i spinn rundt dette. Vanligvis så er jeg en rutiner og kontrollert mann men dette får alt til å gå i kaos.

Igjen så takker jeg for støtten ifra dere alle.

Jonathan

04.08.2011 kl.19:59

Stå på Anonym! Du har min fulle støtte!

Skriv en ny kommentar

Norske blogger Follow on Bloglovin
hits