Jeg avlivet katten min i dag..

08.08.2011 - 23:58 8 kommentarer
I dag er en ganske trist dag.

[frame align="left"] [/frame]

Jeg drepte katten min, Jan Bob, i dag. Jeg var litt lei meg på grunn av dette og skreiv om det på facebook for å få litt medfølelse.. men fikk to svar som jeg blei litt irritert av.

"Skal ikke ta livet av friske husdyr."

og

"Håper det var noe mer galt med den enn at den var egen - er ikke alle katter det?"

Da lurer jeg på om jeg er et monster som folk tror at kunne finne på å bare ta livet av en katt, så jeg skreiv:

"Nei, det var ikke noe galt med den.. Ville bare vite hvordan det var å ta livet av en katt. Var ikke vår engang. Tok bare en jeg fant her i gata med til dyrlegen.."

Men seriøst, Jan Bob har vært en utfordring i alle de syv årene han har le, men han har hatt sine øyeblikk også.

Vi valgte ut både Jan Bob og Skabben når de var 5 uker, og så plukket vi de opp når de var 10 eller 11 uker.

Når vi valgte de ut, så var Jan Bob den mest utadvendte katten i hele kullet, men når vi kom for å hente han noen uker seinere gjemte han seg under vaskemaskinen.

De 2 første ukene han bodde hos oss tilbragte han under oppvaskmaskinen. Og han har alltid vært veldig nervøs, noe som manifisterte seg i at jeg har aldri har fått muligheten til å klappe han.

Han kommer til meg i sofaen ca en til to ganger i måneden, men hver gang jeg har prøvd å bøye meg ned for å klappe han så ser han ut som om han forventer at jeg skal skamslå han.

Sånn har han vært helt siden vi fikk han. Ingenting vi har gjort skulle kunne resultere i noe sånnt, men jeg tror han var ødelagt når vi fikk han.

Jan Bob lærte aldri helt det med å gå på kattedoen sin. Men han hadde alltid en forkjærlighet for Damen sine sko og vesker, noe som førte til at vi har måtte kastet vesker og sko for utallige tusen.

Vi har prøvd alt mulig for å få han til å slutte. Rare lukteting i stikkkontaktene, kastrering, flere kattedoer, flytte rundt på kattedoene og flytte til en leilighet hvor han kunne gå ut og tisse.

(Ok, vi flytta ikke for at han skulle kunne gå ut, men... )

Vi har som sagt prøvd alt vi kan finne på, men likevel har han fortsatt å pisse på alt mulig. Men på fredag var dråpen (bokstavelig) som fikk da han tissa på skoene til damen, og etter et større "oppryddingsarbeid" gikk han rett bort og tisset samme stedet mens Damen så på.

Da var det nok. Men i løpet av helga så blei vi mer og mer usikre, slik vi har gjort flere ganger før. Sist han tisste inne så avtalte vi at det skulle være siste gangen.

Jeg tok han med til dyrlegen i dag, først og fremst for å få råd om hvorvidt det var noe annet vi kunne gjøre. Men det eneste hun kunne foreslå var anti-depresiva, og da måtte jeg skjære i gjennom og si: "Det er katten min, men det er bare en katt".

Så fikk han en bedøvelse, og jeg klappa han til han sovna, det tok 5-6 minutter og han var helt rolig. Så rolig har han aldri vært, og det var en nesten koselig avskjed, så når han hadde sovnet gikk jeg.

Når jeg skulle betale, måtte jeg bite meg i leppa, for det blei mye tristere enn jeg hadde trodd. Og når jeg satte meg i bilen kjørte jeg rett til butikken og kjøpte en smultring, og trøstespiste.. det hjalp..

 

 

 

[gallery columns="2"]

 

 

8 kommentarer

Erik Conradi

09.08.2011 kl.01:06

Først av alt. Trist med katten, uansett grunnen til avlivingen.
Så fpr jeg lyst tilnå være skilkelig krass i kjeften til de to dustekommentarene, men jeg lar være....

vigdisaaland

09.08.2011 kl.09:09

Vi og måtte avlive katten vår i fjor. Den hadde en veldig, veldig usunn fascinasjon for vesla, og ble forferdelig sjalu når jeg skulle amme etc. Var rett før den da angrep.

Follk på facebook skriver utrolig mye teit i svarene sine, og jeg vet hvordan det er å få lite gjennomtenkt drit som svar. Selv blir jeg også ganske sint, men det går over til slutt. Men en ting må sies, Jan Bob er sannsynligvis det feteste kattenavnet jeg noensinne har vært borti..

~SerendipityCat~

09.08.2011 kl.09:23

Katten hadde det jo ikke godt, når han var så nervøs. Alltid noen som er uenige, men dere bodde med ham! Trist å måtte si farvel uansett selvfølgelig.

Ms B

09.08.2011 kl.10:31

Trist, uansett forhistorie.
Og med småttis i huset er det ikke bra med en katt som gjør fra seg hvor som helst. Hun er jo snart høyt og lavt.
*klem*

Marit

09.08.2011 kl.15:57

Jeg tror dere var lure. Minibeistet skal slippe å vasse i kattetiss! Antidepressiva til en katt er helt klart å gå for langt.

Jeg har ALLTID trodd at katten het Jern-Bob. Jan Bob kledde ham bedre

Caroline

27.01.2014 kl.14:21

Din jævla dumme dritt! avlive en katt fordi dere ikke klarte og få den husren? latterlig.. karma kommer for en dag og den har retning DERE! Håper dere får sove sprøyta og blir avlivet fordi dere har tisset på dere! fy faen! jeg brekker meg av sånne som dere! Den katten har det bedre nå enn av den noensinne hadde et hos dere, den hadde jo tapt før den hadde fått en sjanse! æsj as! brenn i helvette!!

Hallgeir

27.01.2014 kl.15:54

Tusen takk for den trivelig kommentaren din Caroline.

Vi hadde dyret i 7 år, og den hadde det så godt den kunne få det. Men du kunne jo bare overtatt den du.. så siden du ikke tok kontakt og tilbydde deg å ta den, så er det vel egentlig din skyld at den døde..?

Og det å sammenligne at man må avlive et dyr og det å ta livet av et menneske setter deg i et spesielt godt lys.. go you..!!

Barn og dyr | Pappasblogg

23.04.2014 kl.21:56

[…] har katt. En katt. Det holder, før hadde vi to, men Jan bob vandret hen til de evige sandkasser for noen år tilbake, så nå har vi bare Skabben. På mange måter er han et enormt plagsomt dyr. Han mister hår over […]

Skriv en ny kommentar

Norske blogger Follow on Bloglovin
hits