Foreldre vil ha lavkarbo på SFO - lei som faen!

21.12.2011 - 08:06 9 kommentarer

I Sande i Vestfold ønsker flere foreldre at barna får lavkarbomat på skolefritidsordningen (SFO). Kommunen sier imidlertid nei.

Og godt er pokker meg det!

– Uaktuelt, sier Amund Sørum, fagkoordinator for skolefritidsordningen i kommunen.

Jeg er så lei av lavkarbodiskusjoner nå at jeg holder på å kaste opp store mengder med bacon og smør.

Man diskuterer på helt feil kriterier. På den ene siden er lavkarbo-fanatikerene som har opplevd at dette fungerer for de og predikerer gladelig om lavkarbo til det tyter ut av ørene til folk, og helt på den andre siden har du folk som f.eks Tjomlid som ikke forstår poenget og kommer trekkende med vitenskapelige studier over f.eks "Weight Loss with a Low-Carbohydrate, Mediterranean, or Low-Fat Diet". 

Studien viser for så vidt at man går ned kjappere med low-carb enn low-fat, men at det gjevner seg ut etterhvert.

Men du skal vel ikke slanke ungene dine?

Alle dietter fungerer på samme måte: man bruker flere kalorier enn det som inntas. Gjør du dette over lengre tid går du ned i vekt. Ferdig med den saken.  Spiser du flere kalorier enn du forbruker på en dag, så går du opp i vekt! Det burde ikke være vanskelig å forstå for folk. Se på det som en bankkonto. Bruker du mindre enn du setter inn, ja da vokser kontoen, bruker du mer enn du setter inn, så går du i minus.

Slanking

Hvis du har fulgt bloggen min over litt tid så vet du at jeg slanker meg for tiden via lavkarbo, dette fordi den dietten gjør det lettere for meg å innta færre kalorier enn det jeg forbruker mye fordi jeg ikke blir sulten og spiser dermed sjelden. Og til de som tror at forbrenningen lider av det, så er det også feil. Man har gjevn forbrenning hele dagen så lenge man er aktiv.

Men det betyr likevel ikke at jeg kommer til å fortsette på lavkarbo når jeg er nådd ønsket vekt. Da skal jeg tilbake til et sunt og balansert kosthold. Ikke det samme kostholdet som gjorde meg feit, men et sunt og godt et, med karbohydrater og alt.

Barn og kosthold

Når det gjelder barn og normalvektige mennesker så mener jeg at man bør følge Helsedirektoratet sine råd til kosthold.

  • Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
  • Spis grove kornprodukter hver dag.
  • La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.
  • Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.
  • Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
  • Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
  • Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten.
  • Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
  • Velg vann som tørstedrikk.
  • Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. (Kilde: Helsedirektoratet)

Rapport om nye kostråd (Pdf-fil)

Oppsummering av kostrådene (Pdf-fil)

9 kommentarer

Jarle Nygård

21.12.2011 kl.09:30

Må bare få si at jeg helt uenig med deg. "Tallerkenmodellen" virker ikke for alle, spesielt ikke oss (meg) som har 'anlegg' for å bli skikkelig overvektig. Jeg har prøvd Grethe Roede, da gikk jeg ned 8 kilo på 12 uker, men hver eneste dag var en kamp for å unngå å spise kaker, kjeks, chips, drikke øl, etc. Nå med LCHF har jeg på samme tid gått ned 11 kilo og har lite eller intet sug etter sukkeret. Det betyr noe hva du spiser, typen kalorier er viktigere enn hvor mange. Kroppen er ikke en forbrenningsmotor. :)

Vil anbefale deg å lese Matrevolusjonen (Eenfeldt) og Good calorioes, bad calories (Taubes).

Savner en oppdatering på hvordan du greier deg med LCHF. :)

hallgeirg

21.12.2011 kl.10:33

Da misforstår du hva jeg skriver. Jeg sier at det har ikke noe å si hvilken diett du følger så lenge du følger den. Jeg og du klarer da tydeligvis bedre å følge en LCHF diett, men kroppen er en forbrenningsmotor og det hjelper ikke hva vi syns om det. Du kan spise hva du vil så lenge du inntar mindre kalorier enn du bruker, det er bare lettere for oss to på LCHF.

Hvis du ser bloggen Sunn Skepsis
Når det gjelder slanking, vil jeg gjenta det jeg sa i intervjuet med Saltklypa: Om du går ned i vekt eller ikke kommer an på hvor godt du klarer å følge dietten! Dette ble kanskje best og tydeligst demonstrert av Lyon et al, som ga deltakerne mat merket med karbon-13. Slik kunne de vise at vekttapet korrelerte med etterlevelsen av dietten. Om man vil ned i vekt gjelder det altså å velge et kosthold ut ifra egne preferanser og behov. Dette er ikke noe nytt.

Jarle Nygård

21.12.2011 kl.11:14

Joda, er med på hva du sier; følg dietten så går det godt. Poenget mitt er bare at virkeligheten ikke er et regnestykke; om man fyrer med rakettbrennstoff så får det andre følger enn om man fyrer med kull. (karbs vs. fett) Da er det ikke uvesentlig hvilken diett man følger. :)

Det koker ned til hvordan kroppen reagerer på ulikt brennstoff (fett, karbs, protein). Se f.eks. denne: http://www.matoghelse.no/artikler/2011/5/en-kalori-er-ikke-en-kalori!/ for et kritisk syn på inn/ut teorien.

Jeg er nok heller ikke enig i de kostrådene du lister på slutten. Vet du hva margarin inneholder? De oljene som er brukt går igjennom endel skumle prosesser og jeg vil ikke ikke ha det i min kropp. Smør vet man nøyaktig hvordan blir til, en kan faktisk lage det selv! :)

hallgeirg

21.12.2011 kl.14:21

1. Hvis det er så fetende med karbohydrater, hvordan har det seg at besteforeldre genrasjonen, som hadde brød og poteter som basismat, ikke var tjukke? Faktisk var det nesten ingen som var tjukke på den tida.

2. Lavkarbo har vært på moten i USA i flere tiår. Hvordan kan det ha seg at gjennomsnittsvekta i USA går jevnt og trutt oppover?

hallgeirg

21.12.2011 kl.14:24

Vektforandring er et resultat av endringer i energibalansen – eller “kalorier inn/ut”, som du sier. Det er viktig å huske at begge sidene av denne ligningen. For å gjøre det veldig teknisk: Endringen i energien til et lukket system er differansen mellom varmen som tilføres systemet, og arbeidet som blir gjort i systemet, dvs. Energiforandring = Varme +/- Arbeid (dette er termodynamikkens første lov).

(En kalori er en energienhet for den mengden energi (varme) som kreves for å øke temperaturen i 1 gram med 1 ºC. Energien fra mat måles i kilokalorier, og er altså den mengden som trengs for å øke temperaturen i 1 liter vann med 1 ºC).

Mange har en tendens til å bare tenke på energien som går inn. Men energi går også ut av kroppen i form av varme, arbeid (både kroppens metabolske prosesser og fysisk aktivitet), i urin, avføring, svette og pusten. Ingen slankekur “virker” med mindre den fører til et lavere energiinntak eller øker energitapet. Dette innrømmer til og med Gary Taubes (som du henviste til i mailen til Saltklypa) i sin siste bok “Why We Get Fat” at man ikke kan vri seg unna (forøvrig en veldig kjedelig bok etter min mening, men det får bli en annen diskusjon).

hallgeirg

21.12.2011 kl.14:34

dessuten, bloggen du linket til skriver:

Selvfølgelig er en kalori en kalori. Men den ene kalorien virker annerledes enn den andre kalorien. Ikke i laboratoriet. Men i kroppen.

Ikke i laboratoriet. -> bogus

Jarle Nygård

21.12.2011 kl.14:51

1. Poteter er faktisk ikke den verste kilden til karbohydrater, det er det hvite melet og sukker som er den store synderen. Og forbruket av de to øker samtidig som fedmen tiltar.

2. Det er vel ingen land i verden som spiser så mye sukker og hvitt mel som nettopp USA. Og samtidig har innført en rekke nye 'lett' produkter. Tror det er forklaringen. At endel mennesker har levd etter Atkins sin lære er ikke nok til å påvirke trenden.

Jarle Nygård

21.12.2011 kl.14:59

Litt satt på spissen den kommentaren kanskje, men de fleste forskere er enige i effekten økt insulin produksjon har og hva som fører til denne produksjonen; karbohydrater. Norskkostråd anbefaler da også hovedsaklig 'trege' karbohydrater (grovt mel), fremfor 'raske' (hvitt mel). Men faktum er at mange mennesker får høyt blodsukker og sterk økning i insulinproduksjonen av grovt mel.

Syns ikke det er så vanskelig å forestille meg at en kalori fra en matvare påvirker meg anderledes enn fra en annen. Jeg tenker bare på forbrenningsmotorer; om en tenker på de gode, gamle motorene som kunne gå på diesel, bensin, parafin, tregass etc. så hadde de ulik ytelse og forbruk alt ettersom hvilket drivstoff man benyttet. Bensin førte til høyt forbruk og rask akselerasjon, diesel førte til lavere forbruk og mye tregere akselerasjon (f.eks). Er vel ikke så utenkelig at det samme foregår i kroppen? Syns ikke jeg hvertfall...

Forøvrig så begynte jeg på LCHF pga vekt, men kommer til å fortsette pga. helsemessigeårsaker. Har aldri hatt så mye energi, sovet bedre, hatt mindre vondt i magen etc. at jeg også spiser bedre mat og renere mat enn før er uten tvil også bra. Sukker og stivelse klarer jeg meg fint uten. :)

Jarle Nygård

21.12.2011 kl.15:09

Syns denne var bra:
http://www.nationen.no/2011/11/14/nyheter/lavkarbo/matoghelse/barry_groves/7051121/

Skriv en ny kommentar

Norske blogger Follow on Bloglovin
hits