Pappaperm i Los Angeles del 2: Helvetes barnesete!

15.03.2012 - 12:07 Ingen kommentarer

Pappaperm i Los Angeles del 2: Helvetes barnesete!Å være småbarnsforeldre er å være konstant bekymret for at noe skal skje, som det har lett for å gjøre hvis man ikke følger med. Edda er snart 10 mnd, og putter alt hun finner på gulvet i munnen. Sko, støv og brødsmuler intet unntak. En av våre første kjøreturer skulle litt mer dramatisk enn ventet. 

 

Den første dagen i bil klarte hun nesten å skrike på seg hjerneskade i baksetet. Da hun fikk problemer med å puste var det ikke annet å gjøre enn å stoppe med én gang, og hvor lett er dét på en firefelts motorvei? Ikke i det hele tatt. Turen i seg selv var på knappe 15 minutter, men det var nok til at Edda klikket i vinkel. Å ha en illsint, sprengforbanna unge i baksetet i Los Angeles, som har et noe annerledes kjøremønster enn det vi kjenner, er mildt sagt stressende og intenst. Trafikklys er ikke nødvendig. Ikke rundkjøringer heller. Vikeplikt? Nehei. Fusemann til stoppskiltet får kjøre først. Og du, vreng gjerne ut i veien på rødt om du vil svinge til høyre, med mindre ett av de 23,49384,93485 skiltene i denne byen forteller deg noe annet. Men vi fikk vrengt bilen ut av trafikken, Edda fikk tilbake pusten og vi kunne kjøre videre. Jeg har for øvrig allerede klart å kjøre idiotfeil og havne i Compton med Jeppe i baksetet. Som sikkert ikke er livsfarlig – men heller ikke særlig smart eller nødvendig.

Noen venner her hadde sørget for å låne oss et barnesete, slik at vi ikke trengte å ta med oss mer enn Jeppes over atlanteren. (Som er mer enn nok, jeg var uvenn med den forpulte, uhåndterlige konstruksjonen før vi nådde Gardermoen.) Og da leiebilen endelig var på plass, var det på tide å montere fast setet slik at vi kunne komme oss ut på veien. Man går ikke i denne byen, man kjører bil. Lettere sagt enn gjort. Store deler av dagen ble brukt til å sette inn og ta løs driten et utall ganger på 15 forskjellige måter, med halve bruksanvisningen og sikkert 20 forvirrende instruksjonsfilmer på Youtube uten å bli særlig klokere av det. (Hvorfor spurte vi ikke de vi hadde lånt det av, lurer du på nå. De hadde også lånt det av noen. Som ikke var tilgjengelige.)

Da vi til slutt var enige om at setet var nogenlunde tilfredsstillende montert, var det selvfølgelig selesystemet som skurret/hang og slang. Og jeg spør: Hvorfor kan ikke alle jævla barneseter ha samme forbanna patent? Slik at man slipper dette hver gang man må låne et? Denne ubrukelige konstruksjonen, sikkert produsert på en vernet bedrift i Cowlington, Oklahoma ødela en hel dag for oss. Kanskje fordi hun jeg er gift med er like sta som meg, om ikke verre. Etter 10 timers kamp var det nok. Vi ga opp og tok heller en rusletur langs stranda og spiste pizza. Dagen etter ringte jeg Hertz og spurte hvor mye de tok for å leie ut et barnesete da vi har bilen i en måned. Det ordnet de på stedet. Helt gratis. Og det var lett og montere. Jeg har fått tilbake troen på menneskeheten - for en stakket stund.

Følg Christer Torjussen på:

twitter

facebook

VGTV

Hjemmeside

Blogg

Standup.no

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger Follow on Bloglovin
hits