hits

Pappaperm i Los Angeles del 3: Disneyland med trillevogn - et rop om hjelp.

19.03.2012 - 14:10 3 kommentarer
 

Visse ting må man jo bare når man først er i LA. Som legge turen til Disneyland - med to små barn i trillevogn. Ikke verdens beste idé i utgangspunktet. Enda verre er å gjøre det under spring break. Folk har nemlig fri, og da reiser de i samme retning.

Vi kom oss av gårde rett før Edda tar sin formiddagslur, slik at bråkebøtta som har bestemt seg for å hate bilkjøring sov store deler av veien. Taktisk, da det å kjøre på en seksfelts freeway retning Anaheim er noe helt annet enn å sulle opp riksvei 4 mot Harestua. Etter en time i bil og to-tre hasardiøse avkjøringer fant vi endelig frem, og ble henvist til parkering en km. fra inngangen. Der sto busser klarer til å kjøre/måke oss inn i Disneyland, etter å ha betalt ca 1400 kr for to voksne og en treåring var vi der. Edda gikk gratis. Uten at vi følte at vi sparte noe på det.

Da vi kom innenfor portene ble vi ønsket velkommen til stedet hvor drømmer blir virkelighet over høyttaleranlegget. At vi var på vei inn i klodens mest overprisede trillevognhelvete av et køsystem sa de ingenting om. Vi fikk surret oss gjennom Mickeys Toontown, Disneytoget, Snipp og Snapp-huset, Ole Brumms ikke så rent lite psykedeliske stoner-drømmetunnell, jungelcruise, Nemos ubåt, pizza i tomorrowland og meksikansk trashmat til middag. Star Wars-tour ble det ikke noe av, fordi Jeppe trakk seg på vei inn. Det ble for skummelt. Helt greit, det sparte oss for 40 minutter ytterligere venting i kø. Han fikk en mikke mus-hatt i stedet. Man kan ikke dra til Disneyland uten å kjøpe en. Og når det er sagt, prisnivået i parken er ekstremt.

For oss nordmenn er det for normalt å regne, men med tanke på at den gjengse amerikanske familie kanskje legger igjen 700-800 dollar på en dag bare på inngang, mat og div. er det blodpriser på det meste. Det er folk, folk, folk, vogner, folk, mat, folk og vogner overalt. Med unntak av étt sted – geitefarmen i Critter County. Adskilt fra resten av parken, rolig og fint – og ungene kan gå inn og klappe dyrene i rolige omgivelser.

Etter sju timer slalomkjøring med trillevogn og parade var det nok, og vi trakk tilbake mot utgangen. Der spilte The Famous Disneyland Orchestra opp, gitt. Mellom låtene hyllet de flagget, nasjonen, folket, konstitusjonen, troppene i Irak, Afghanistan, de falne under andre verdenskrig, første verdenskrig, borgerkrigen, ofrene fra 9/11, deres pårørende, mor, far, Gud og tante Bethel og Mikke Mus mellom låtene. Og folk jublet og klappet. Komisk og smertefullt på én gang. Når ekstrempatriotisme av denne sorten blir utagert inne i Disneyland er det vanskelig å ikke finne det relativt smakløst og kleint. Da vi forlot parken ønsket høytaleranlegget oss velkommen tilbake til landet where dreams come true – eller som vi sa; The place where you står i kø hele dagen og legger igjen masse med penger og lar det bli en stund til neste gang. Vi så forresten aldri Donald Duck, men fikk sett snurten av Tigergutt. Men vi syntes vi hadde hatt det ganske gøy, tross alt.  For vi fant igjen bilen vår også. Takk for oss.

 

Følg Christer Torjussen på:

twitter

facebook

VGTV

Hjemmeside

Blogg

Standup.no

3 kommentarer

Glenn Th. Hvidsten

19.03.2012 kl.18:16

Selv var jeg heldig nok til å dra første skoledag etter høstferien. Lengste jeg stod i kø var 15-20 minutter. Parken er mye hyggeligere når det ikke er stappet fullt av folk :)

Gina Therese

19.03.2012 kl.18:16

Selv var jeg heldig nok til å dra første skoledag etter høstferien. Lengste jeg stod i kø var 15-20 minutter. Parken er mye hyggeligere når det ikke er stappet fullt av folk :)

Gina Therese

19.03.2012 kl.18:16

Selv var jeg heldig nok til å dra første skoledag etter høstferien. Lengste jeg stod i kø var 15-20 minutter. Parken er mye hyggeligere når det ikke er stappet fullt av folk :)

Skriv en ny kommentar

Norske blogger Follow on Bloglovin