Barn og dyr

23.04.2014 - 21:33 Ingen kommentarer
Vi har katt. En katt. Det holder, før hadde vi to, men Jan bob vandret hen til de evige sandkasser for noen år tilbake, så nå har vi bare Skabben. På mange måter er han et enormt plagsomt dyr. Han mister hår over alt. Han tar opp samme mengde plass som en irsk ulvehund i sofaen. Han vil alltid sitte der jeg sitter, han puster på meg med den dårlige ånden sin. Når vi bodde i Bergelandsgaten og katten måtte være inne, så var alt han ville å gå ut. Nå når vi bor på storhaug, så kan han jo gå ut, så nå vil han ikke. Når det er sol ute, så flytter han seg fra vinduskarm til vinduskarm for å sole seg, men å gå ut, neida. Best å bli inne!

 

Så går han hen å blir allergisk mot foret sitt.

En dag oppdager vi at han har det som ligner brannsår inne ved ørene, vi slipper alt vi har i hendene og fanger katten (som selvfølgelig ikke samarbeider) og drar avgårde til dyrlegen. Etter flere tester og sprøyter og kroner og fakturaer og prøving og feiling slås det fast, allergi mot foret. Så vi må kjøpe spesialfòr. Det koster enda flere kroner. (Godt er det, vi driter ikke regninger akkurat)

Og dette fòret vil han ikke ha. Damen koker fisk, det kan han spise.

På dette tidspunktet har katten forstått at det ikke er overflod av mat han liker per nå, så han begynner å gjemme fisk rundt omkring, sånn for å spare den til senere. Da utgår også fisk fra menyen. Så han sultestreiker. Når han har sultestreiket så lenge at han ikke lenger har krefter til å komme seg opp på verandaen for å gå inn vinduet sitt slik at han kan få flyktet fra det forhatte ute og inn, da tar jeg avgjørelsen, vi går tilbake til det foret han er allergisk mot, det må være bedre det enn å sulte i hjel foran matskålen. Og allergien uteblir.

 

Det er som han gjør det litt på faen..

Microsvinet og Skabben

Jeg har alltid lurt på hva hunder tenker når de går og driter ute, og eieren springer etter de og tar med seg driten i en pose. Sett fra hundene perspektiv må jo dette være en Jævla surrealistisk opplevelse. Sikkert derfor de driter flere ganger per tur, sånn for å forsikre eieren om at den trenger ikke spare på dritten i en pose, den kan lage mer.

En kompis av meg med en strihåret hund kunne fortelle at av og til sitter det fast bæsj under rompa til hunden, da må han hjem og vaske hunden med hunde-anal-shampo (jepp, det finnes), og det verste med hele greia sier han er at andre folk som går forbi han og hunden vil se dem og tenke "ha ha, du må hjem å vaske hunden din i rompa".

Og vi er jo velsignet med en langhåret katt, som av og til når den går på do setter fast bæsj i den lange pelsen. Da må den vaskes.

Det skjedde sist for bare et par dager siden. Babybadekaret er ikke lenger et babybadekar, men et katterompevaskekar. Minisvinet synes det var topp at Skabben skulle i badekaret og tok ikke mindre enn 78 bilder av seansen. Det er jo selvfølgelig jeg som må gjøre rent katterompen. Damen er plutselig opptatt men noe veldig viktig som ikke kan avbrytes. Så da sitter jeg der da og vasker katterass mens jeg avfotograferes...

Jeg og Skabben koser oss i badekaret

Så som du forstår, så har denne katten gitt meg mye glede, slik dyr ofte gjør for oss som er glad i dem, men også mye irritasjon. Men sånn et det, man får ta det gode med det dårlige. Skabben har alltid vært utrolig god med Minisvinet. Helt fra hun var baby har han hatt respekt for henne og hennes ting. Når hun begynte og vokse til så tror jeg man en god periode der kan erstatte respekt med ren frykt. Og nå når hun er tre og et halvt år, tror jeg frykt er erstattet av irritasjon. Hun vil jo gjerne leke dyrlege, og hvilken bedre pasient enn han?

Han må alltid være litt pasient før vi redder ham, men minisvinet er også raus med kos og kyss til ham, og han hadde en lang periode der han var så glad i henne at han fulgte etter henne huset rundt. Men nå er han ekstra glad i mikrosvinet. Ved en anledning har han varslet at hun gråt, og at vi ikke hørte henne da hun sov i vognen i gangen. Om han får lov så sover han med henne i sengen. Dyr og barn kan være utrolige gode for hverandre. Både jeg og damen er oppvokst med dyr. Når skabben vandret hen til de evige sandkasser da ønsker damen oss hund.

Selv er jeg vil litt tvilende til det prosjektet, og det nytter ikke å ha hund halvhjertet. Det er "all in" om man har hund. Om vi skal ha hund så ønsker damen oss golden retriver, jeg ønsker oss mini huskey, og minisvinet ønsker oss ørkenrev valp. Men kjenner jeg damen rett så ender vi vel opp med en eller annen slaskete hund hun synes synd på. Det var slik vi fikk Skabben inn i livene våre.

Har du noen tanker om dyr og barn? Eller bare dyr? Jeg blir glad om du vil legge igjen noen historier om kjæledyr med eller uten barn.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger Follow on Bloglovin
hits