hits

Du er så stygg når du smiler pappa!

06.09.2014 - 23:33 22 kommentarer

Fikk det slengt midt i trynet her om dagen. "Du er så stygg når du smiler pappa!!"

Ikke er jeg helt sikker på hvorfor jeg var så vannvittig dum heller, men jeg var i allefall noe av det dummeste som noensinne har eksistert.

Det kan være noe så enkelt som at jeg sier nei til is, så skal vi aldri være venner mer, eller om jeg sier at vi må gå og kan ikke se slutten av den episoden av en eller annen serie på Netflix så skal jeg ALDRI bli invitert i bursdagen hennes mer.

Jeg prøver alt jeg kan å være den tålmodige foreldren som gjør alt rett og som har uendelig tålmodighet, men jeg er ikke spesielt flink.

Jeg håper og tror ikke jeg er alene om å bli sint på barnet mitt. Men jeg håper jeg kan være bevisst i mitt eget sinne/temperament. Det er helt rart hvordan jenta mi, som jeg elsker over alt klarer å hente frem de følelsene av sinne, men så er det nå sånn det kan være av og til.

Jeg forstår ikke hvordan jeg kan bli sintere på 3-åringen min enn på folk som bomber barnehjem, men det går vel gjerne litt på at barnet mitt tenker jeg at jeg burde ha en form for kontroll på, men så viser det seg at man har så lite av det. :)

I tillegg er hun så ofte så sykt mye mer korttenkt enn meg, hun ser ikke de konsekvensene jeg ser, og det gjør igjen at jeg blir enda sintere. Det er jo ikke det at hun ikke tar på jakken raskt nok som faktisk gjør meg sint, det er jo eksempelvis den dårlige tiden vi allerede har, turen de skal ha i barnehagen, møtet jeg skal ha på jobben. Sammen med litt dårlig søvn og litt for kjapp foorkost så får det virkelig sinnet til å renne over.

Men det skjer heldigvis ikke så ofte.. som oftest er vi gode venner og jobber på lag, og som oftest er jeg heldigvis ikke sint.

 

22 kommentarer

Farens?

06.09.2014 kl.23:56

Du har problemer

. .

07.09.2014 kl.00:12

Hun er ung, kjære deg. Ikke tenk så mye over det. Selv om hun sier sånn, mener hun det ikke. Hun bare sier det fordi hun har lyst til og gjøre den og den tingen, men hun tenker ikke over hvorfor dere ikke har tid til det & hvorfor dere ikke kan gjøre det nå. Du er pappaen hennes, og såklart elsker hun deg. Du er hennes første kjærlighet, vet du. ♥ Lykke til ~

Hilde

07.09.2014 kl.01:02

Jeg kan tenke meg at det er lov å være sint på barnet sitt av og til, jeg veit ikke selv, for jeg har ikke barn, men jeg kan egentlig forstå at det er slitsomt. Jeg har ei venninde som jeg er mye sammen med, hun har to barn. jeg må innrømme at av og til er det godt å bare kunne dra hjem til roligheten min! Selvom jeg er da glad i ungene hennes. Så det å ha barn er nok noe som krever mye av deg. lykke til da, det går nok fint. Hvis du ikke blir invitert i bursdagen hennes, så får hun jo ikke gave heller da, kan du jo si til henne.

07.09.2014 kl.01:19

Det er lov å bli sint, absolutt! Det er jo naturlig at unger i den alderen tøyer grenser hos foreldrene, og sier ting uten å selv skjønne hvor dypt det stikker. Men det er klart at det kan være sårende! Du får bare minne deg selv på at hun ikke mener der hun sier, og som du selv skriver - stort sett er dere jo gode venner og det er jo det viktigste:-) Kjempeflott at du skriver innlegg om det, for det er nok mange som som kjenner seg igjen, men ikke tør å snakke om det. Jeg synes du virker som en veldig kjærlig pappa, stå på!

pappaobservasjoner

07.09.2014 kl.01:57

Hei! Smil tilbake og si at dette smilet er grunnen til at du eksisterer jenta mi (jeg antar at smiling var involvert når du møtte mor). Jeg antar også at godt humør og da også smiling medvirket til at du har en jobb - da kan du jo også si at smilet har skaffet henne frokosten som står på bordet og kjolen hun går i! Dette combacket kan nok funke nå, men jeg tenker nok at du vil skrive et nytt innlegg når hun blir sånn rundt 15/16 år gammel... fordi.. you have seen nothing yet!

Aylana Maritha

07.09.2014 kl.03:53

Hun er barn! Du burde være glad og takknemlig, føle deg velsignet over at du har henne som sier både det ene og det andre. De er små og forstår ikke alltid begrepene av hva de sier, uten at noen setter seg ned å prater med de om hva de akkurat har sakt. Om hvorfor de sa akkurat det, og om hvordan det føltes etc. Tips inn i fremtiden, ikke skriv noe du ikke vil barna skal kunne lese i fremtiden. For alt som kommer opp på nett, kan de lese før eller siden. Undrer meg om du har tenkt over hvordan hun ville ha følt det, om hun viste at du skrev slik om henne? Går ut ifra at både hennes kommentar til deg, og hennes oppfatning av dette innlegget ( om hun kunne lese) er noe i samme bane. Ikke vondt ment, men jeg reagerer litt på hvordan hun fremstilles. Hun er barn, du er voksen!:)

hjertesukk fra Mammahjerte

Tonje andersen

07.09.2014 kl.08:15

Nå er jo jeg en mamma da, men kjenner meg mye igjen i det du skriver! Det er ofte jeg får fraser so "du får ikke være med på leken!". Ikke så enkelt å vite hvordan man skal la være å trykke på feil knapper hos en treåring iallefall. Men du verden som de beriker livet disse små :)

Terje

07.09.2014 kl.21:39

Jeg blir slått med fjernkontroll, pute, hårføner og lekebil- Skalla med fart, hoppa på og bitt. Er også visstnok kjedelig, stygg, tjukk, bæsj og feit og det er såvidt man kan like meg....join the gang ;)

Hallgeir

07.09.2014 kl.21:41

Farens?: Jupp.. men vet ikke hvilke du sikter til..

Hallgeir

07.09.2014 kl.21:41

. .: Takk for det, men jeg tror du legger litt mer alvor i det enn det var ment som..

Hallgeir

07.09.2014 kl.21:44

Hilde: hehe.. Ja, hun er ikke alltid så gjennomtenkt, sånn med tanke på gaer til bursdag ol.

Hallgeir

07.09.2014 kl.21:44

Anonym: Takk. :)

Hallgeir

07.09.2014 kl.21:45

pappaobservasjoner: hehe.. ja, jeg ser med skrekkblandet fryd frem til 14-16 årene..

Hallgeir

07.09.2014 kl.21:49

Aylana Maritha: Jeg vet at du ikke kjenner meg, så jeg skal ikke ta som utgangspunkt at du vet hvem jeg er eller hvordan jeg skriver, men jeg er enig med deg i en ting. Man bør absolutt ta hensyn til hvordan barn fremstilles når man skriver. Og i forhold til hvordan jeg er som foreldre, og den måten jeg og min kone håper at vårt barn skal bli så er dette innlegget helt midt i blinken. Jentungen vet at jeg har skrevet innlegget, og hun kom med oppmuntrende forslag som feks. "Du kan skrive at du ikke har hår også pappa.."

Annika

07.09.2014 kl.21:50

Barn tåler en storm.

Det er dårlig klima de ikke tåler.

Her får jeg jevnlig høre av syvåringen at han hater meg, at han skal banke meg, at han skal sprenge meg i småbiter - fordi jeg sier han må på skolen, må legge seg, må skifte, må slå av Youtube eller andre grusomme, sjelsknusende krav og ordre.

Hvorfor må JEG bestemme alt, liksom?

Tidvis avbrutt av "Men jeg elsker deg like mye for det altså, mamma!" eller "Mamman min - jeg vil ALLTID være hos deg!", så jeg tenker at det ikke er så innmari farlig likevel. ;)

Så får han heller velge selv om han skal trosse advarselen om at "Fortsetter du sånn, så kommer Sinnamamma - og da blir det ikke noe koselig."

Hallgeir

07.09.2014 kl.21:52

Annika: Haha, ja, Hvem gjorde deg til enehersker liksom..? :) Jeg ser så frem til dagen hun prøver seg med: "Kan vi ikke ha demokrati her...?"

Hallgeir

07.09.2014 kl.21:52

Terje: Jeg har ikke vært Bæsj enda, men det er vel bare et tidsspørsmål.

Hallgeir

07.09.2014 kl.21:53

Tonje andersen: Takk for det. Merker at kommentarfeltet deler seg i de som har barn og de som ikke har det..

Gjerulf

07.09.2014 kl.22:21

Nå har Jakob foreløpig begrenset ordforråd, og setninger har han ikke prøvd seg på enda, men Dumme heter jeg innimellom. Helst hvis han ikke får is, eller må spise middag og ikke kake. Jeg tror det er viktig å vise at man er sint når man er sint, og at noen ganger er det riktig å bli sint. :)

Hallgeir

07.09.2014 kl.22:22

Gjerulf: Helt enig.

Britt Elin

11.09.2014 kl.00:54

Huff, hehehe...jeg har fem barn, så du kan jo bare begynne å gjette hvor stygg og dum jeg er noen ganger :-D

Selv har jeg tatt to år med sosialpedagogikk og ene foreleseren sto og fortalte at når foreldre viser sinne har vi mistet kontrollen, at det er fire-åringen inne i oss selv og vår egen frykt for en situasjon vi ikke mestrer...men tro meg, jeg må virkelig sette meg ned og tenke at den fireåringen i meg snart må ha blitt litt eldre.

Har mange ganger lurt på om jeg fikk de der studiepoengene eller om de forsvant utav vinduet med sos.ped'en idet jeg hevet stemmen hjemme...du er ikke alene, men sindighet og humor er gode hjelpemidler da til å bevare fatningen noen ganger :-D

Hallgeir

13.09.2014 kl.11:44

Britt Elin: Hehe.. man kommer langt med humor ja. :)

Skriv en ny kommentar

Norske blogger Follow on Bloglovin