CHRISTER TORJUSSEN - ZOMBIER PÅ SKIFT

17.12.2014 - 10:10 Ingen kommentarer

Første gang publisert 01.12.2010.




Jeg har vært pappa i to og et halvt år nå. Det første året husker jeg egentlig ikke så mye av, jeg tror det handler om hjernens forsvarsmekanismer - vi fikk en unge som syntes søvn var oppskrytt, dermed ble vi delvis zombier som sov på skift, gjerne ikke mer enn en time om gangen frem til han ble nesten to år. Og la det være sagt; De som sier at en fødsel er vakker og fantastisk kan ta seg en bolle. Ikke bare fordi man er helt hjelpesløs og ubrukelig som mann under en fødsel, også fordi det ikke er spesielt vakkert. Ikke nok med at man må se dramatikken utspille seg uten å kunne gjøre annet enn å være nervøs, spise kjeks og drikke rød saft - man også høre barnets hjerteslag som synker og stiger mellom riene fra en monitor på veggen. Dette holdt på å drive meg til vanvidd, enn hvor mye jeg fikk beskjed om å ignorere det. Ignorere!?!? Det er mitt barns hjerteslag, livet i morens mage! Hvordan kan man ignorere det? Etter en rimelig strabasiøs fødsel kom endelig Jeppe, tidlig om morgenen fredag den 13. juni 2008 på Ullevål Sykehus. Som så mange har sagt så mye negativt om. Jeg kjenner meg ikke igjen. I hvilket annet land i verden kan du føde et barn i så trygge omgivelser, for deretter å bli losjert inn på barselhotell i tre døgn? Det var svært betryggende for oss å kunne være sammen med babyen vår med så mye kompetanse rundt oss de første dagene. Jordmor og apparatet rundt var alldeles vidunderlige, også for meg som opplevde fødselen som traumatisk.

Gi dem en million i årslønn alle sammen. Nå.

Å få et velskapt barn er helt ubeskrivelig. Men som komiker synes jeg det har vært befriende å kunne snakke om medaljens bakside også. For dett er til tider vanvittig slitsomt, utmattende og forvirrende. Som kollega Dag Sørås fikk jeg også angstproblemer - i forhold til mestring, jeg trodde jeg var en ubrukelig pappa som ikke kom til å håndtere papparollen på en bra måte. Jeg kontaktet fastlegen min, og ble henvist til psykolog ganske fort. For de som ikke er klar over det: I slike tilfeller prioriteres man i køen fordi det ikke handler om bare ett - men to mennesker. Far og barn. Jeg hadde stor nytte av samtalene med en svært flink og kvinnelig psykolog, som til alt hell også var mamma, det passet meg bedre enn å gå til en barnløs mann på 57. Jeg ville ikke følt at han hadde forstått hva jeg snakket om. Jeg har alltid hatt vanskelig for å stole på menn. Noe i meg sier at kvinner i slike yrker er flinkere til å lytte, behandle og gi råd. Til alt hell viste angsten min seg å være irrasjonell, men for meg var den i aller høyeste grad tilstede. Jeg kan absolutt anbefale andre nybakte fedre som sliter å gjøre det samme, det kan være til stor hjelp å få tilbake troen på seg selv som pappa. Jeppe er i dag en snill, empatisk, morsom og bestemt liten fyr som har snublet inn i trassalderen med høye kneløft, som setter meg på prøve. Jeg må stadig lære meg selv å være tålmodig, og ungen min gjør meg dermed til et bedre menneske.

Liker jeg å tro.

Følg Christer Torjussen på:

twitter

facebook

VGTV

Hjemmeside

Blogg

Standup.no

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger Follow on Bloglovin
hits