Kjære rasende mor!

19.12.2014 - 10:16 Én kommentar

Opprinnelig publisert 07.11.11

 

Kjære rasende mor.

Ta deg ei bolle! Du skriver i din kronikk i BT.no i dag at du er mor, husmor og verdensvant. Fint for deg. Du har også høyere utdanning, bra jobb og er blitt mor. Hurra for deg, for en prestasjon!

Men du er en rasende mor.

Du skriver at du vil ha retten til å velge eller velge bort. Du vil ha retten til å være mor til barnet ditt med full lønn etter at ungen din er over 6,5 mnd og du er sur på staten som liksom har tatt dette fra deg. Ikke nok med det, du er også rasende på alle kvinner som liksom har gitt avkall på dette til far. For utifra teksten din så er jo faren den store stygge ulven.. og mennene de har ikke gjordt noe for å gjøre seg fortjent til noe som helst i følge deg.

Videre skriver du at damer er redusert til fødemaskiner. Og du er rasende på Kristin Halvorsen, fordi hun har "gått med på" å dele opp permisjonen. Du sier du er nedverdiget til å la deg bli avhengi av en livsledsager eller NAV fordi du mener det rette er å være hjemme med barnet ditt i 2 år. Minimum.

Så begynner du på det som virkelig irriterer meg.

 

Far skal leke mor. Kjære menneske, menn har følelser de og. Og når du skriver at mor blir "tvunget til gi fra seg barnet sitt på dagtid til far slik at han også skal få lov til å leke mor bitte litte grann" kjenner jeg at du irriterer meg på uante måter. Du skriver at "Nyere forskning viser at det utløser stress hos barnet ved skifte av omsorgsperson når barnet er seks måneder gammelt." Men jeg ser ikke en eneste kildehenvisning. Og uavhengi av det, så er det noe alvorlig galt om far ikke har vært omsorgsperson i det heletatt de første 6, mnd. Hvis vi ikke involverer faren før det har gått 6 måneder så kan jeg jo forstå litt hva du mener, men om du i det hele tatt har latt faren være med i løpet av ungens første halve år så forstår jeg ikke hva du maser om. Med dine irriterende tanker om at "far skal leke mor" så må jo det gå andre veien også, da må du holde deg hjemme, og ikke gå ut å være daglig leder, for vi vil jo ikke at "mor skal leke far."??

"Hvis det absolutt skal være en tvangspålagt fedrekvote, bør den legges etter at barnet er fylt 18 måneder. Barn under to år fortjener ro."

Så jeg som far skal liksom ikke få tilbringe "alenetid" med barnet mitt før det er halvannet år? - Har du ramla og slått deg noe voldsomt?

Så kommer det beste avsnittet:

"Barnet valgte meg

Min plan var å gå ut i jobb tre måneder etter min datter ble født. Jeg er en kvinne av min tid, liker å jobbe, ønsker inntekt og er feminist. Så ble jeg mor. Hva skjer? En får et lite krapyl i armene, som suger deg til seg, forlanger hele deg mens livmor og kropp innhenter seg etter fødsel, hun vil ha pupp døgnet rundt, er tilfreds og rolig når mor er rundt, trøster, varmer og gir henne hudkontakt.

I løpet av relativ kort tid oppdager jeg at det å gå ut i jobb etter tre måneder er helt utenkelig. Hun har valgt meg som sin foretrukne omsorgsperson. Jeg tar ansvaret og mine morsinstinkter på alvor."

 

Gav du i det heletatt "sæd-donoren" en sjanse til å få være omsorgsperson? Jeg tviler!

Du høres ut som et helt forferdelig menneske med de aller beste intensjoner. Du bor i verdens beste land med de aller beste ordninger rundt dette med permisjon og goder vi har, men likevel er du misfornøyd og klager og syter. Du skrev du har bodd i Statene, det er det New Jersy som har lengst permisjonsordning, der får du 6 uker betalt 66% av lønna. (CA: 6 weeks 55%, NJ 6 weeks 66%, WA 5 weeks $250/week; pregnancy treated as disability: HI 58%, NY 50%, RI formula.)

Måten du skriver om fedre og hvordan fedre burde ta ut permisjon får meg til å tro at du hater menn, og helst ikke vil at ungen din skal ha noen som helst form for kontakt med far. Og som far selv så merker jeg at det irriterer meg så mye at jeg nesten ikke får sagt det. Vær fornøyd med det du har, og prøv å gi partneren din litt cred så skal du se at det hjelper. Som du skriver selv: I dag tar kvinner ut 85 % av landets samlede barselpermisjon. Så det er ikke som om vi "tar fra dere alt"

Men jeg må få gratulere deg. Du er den som har klart å irritere meg mest i hele mitt voksne liv. Så sytete og klagete og helt grunnløst drit er det lenge siden jeg har lest.

 

Fakta:

Misandri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Misandri betegner hat mot (eller forakt for) menn eller gutter. Ordet kommer av gresk misos (, "hat") og anr (, "mann").[1] Det må ikke forveksles med begrepet misogyni, som betegner hat mot (eller forakt for) kvinner og piker. Et beslektet, men likevel ulikt begrep er misantropi, som betegner hat mot mennesker i sin alminnelighet.[1]

Misandri og feminisme

Judith Levine definerer misandri som et "kollektivt kulturelt problem" i stedet for en individuell nevrose. Misandri er ifølge henne en reaksjon mot menns hang til å undertrykke kvinner.[2] Andre forfattere ser en sammenheng mellom misandri og feminisme. Ifølge Alice Echols inneholder Valerie Solanas' traktat SCUM Manifest eksempler på misandri.[3] I et intervju med The Guardian i august 2001 uttalte Doris Lessing at menn var de "nye hemmelige ofrene" i kjønnskrigen. Hun kritiserte den "tankeløse og selvgode kulturen" som etter hennes mening hadde fått fritt spillerom i feminismen, og som kun handlet om å rakke ned på menn.[4] Den kanadiske feministen Wendy McElroy mener at enkelte feministiske miljøer har omdefinert feminisme til å handle om blindt hat mot menn, og at ekteskap i disse miljøene sidestilles med voldtekt og prostitusjon.[5] Svensk fjernsynsendte i 2005 dokumentaren "Könskriget", der Eva Lundgren tilskrives denne typen holdninger.[6]

Én kommentar

Cecilie

23.02.2015 kl.13:50

Tommel opp! :)

Skriv en ny kommentar

Norske blogger Follow on Bloglovin
hits