likestilling

Kjære rasende mor!

Opprinnelig publisert 07.11.11

 

Kjære rasende mor.

Ta deg ei bolle! Du skriver i din kronikk i BT.no i dag at du er mor, husmor og verdensvant. Fint for deg. Du har også høyere utdanning, bra jobb og er blitt mor. Hurra for deg, for en prestasjon!

Men du er en rasende mor.

Du skriver at du vil ha retten til å velge eller velge bort. Du vil ha retten til å være mor til barnet ditt med full lønn etter at ungen din er over 6,5 mnd og du er sur på staten som liksom har tatt dette fra deg. Ikke nok med det, du er også rasende på alle kvinner som liksom har gitt avkall på dette til far. For utifra teksten din så er jo faren den store stygge ulven.. og mennene de har ikke gjordt noe for å gjøre seg fortjent til noe som helst i følge deg.

Videre skriver du at damer er redusert til fødemaskiner. Og du er rasende på Kristin Halvorsen, fordi hun har "gått med på" å dele opp permisjonen. Du sier du er nedverdiget til å la deg bli avhengi av en livsledsager eller NAV fordi du mener det rette er å være hjemme med barnet ditt i 2 år. Minimum.

Så begynner du på det som virkelig irriterer meg.

 

Far skal leke mor. Kjære menneske, menn har følelser de og. Og når du skriver at mor blir "tvunget til gi fra seg barnet sitt på dagtid til far slik at han også skal få lov til å leke mor bitte litte grann" kjenner jeg at du irriterer meg på uante måter. Du skriver at "Nyere forskning viser at det utløser stress hos barnet ved skifte av omsorgsperson når barnet er seks måneder gammelt." Men jeg ser ikke en eneste kildehenvisning. Og uavhengi av det, så er det noe alvorlig galt om far ikke har vært omsorgsperson i det heletatt de første 6, mnd. Hvis vi ikke involverer faren før det har gått 6 måneder så kan jeg jo forstå litt hva du mener, men om du i det hele tatt har latt faren være med i løpet av ungens første halve år så forstår jeg ikke hva du maser om. Med dine irriterende tanker om at "far skal leke mor" så må jo det gå andre veien også, da må du holde deg hjemme, og ikke gå ut å være daglig leder, for vi vil jo ikke at "mor skal leke far."??

"Hvis det absolutt skal være en tvangspålagt fedrekvote, bør den legges etter at barnet er fylt 18 måneder. Barn under to år fortjener ro."

Så jeg som far skal liksom ikke få tilbringe "alenetid" med barnet mitt før det er halvannet år? - Har du ramla og slått deg noe voldsomt?

Så kommer det beste avsnittet:

"Barnet valgte meg

Min plan var å gå ut i jobb tre måneder etter min datter ble født. Jeg er en kvinne av min tid, liker å jobbe, ønsker inntekt og er feminist. Så ble jeg mor. Hva skjer? En får et lite krapyl i armene, som suger deg til seg, forlanger hele deg mens livmor og kropp innhenter seg etter fødsel, hun vil ha pupp døgnet rundt, er tilfreds og rolig når mor er rundt, trøster, varmer og gir henne hudkontakt.

I løpet av relativ kort tid oppdager jeg at det å gå ut i jobb etter tre måneder er helt utenkelig. Hun har valgt meg som sin foretrukne omsorgsperson. Jeg tar ansvaret og mine morsinstinkter på alvor."

 

Gav du i det heletatt "sæd-donoren" en sjanse til å få være omsorgsperson? Jeg tviler!

Du høres ut som et helt forferdelig menneske med de aller beste intensjoner. Du bor i verdens beste land med de aller beste ordninger rundt dette med permisjon og goder vi har, men likevel er du misfornøyd og klager og syter. Du skrev du har bodd i Statene, det er det New Jersy som har lengst permisjonsordning, der får du 6 uker betalt 66% av lønna. (CA: 6 weeks 55%, NJ 6 weeks 66%, WA 5 weeks $250/week; pregnancy treated as disability: HI 58%, NY 50%, RI formula.)

Måten du skriver om fedre og hvordan fedre burde ta ut permisjon får meg til å tro at du hater menn, og helst ikke vil at ungen din skal ha noen som helst form for kontakt med far. Og som far selv så merker jeg at det irriterer meg så mye at jeg nesten ikke får sagt det. Vær fornøyd med det du har, og prøv å gi partneren din litt cred så skal du se at det hjelper. Som du skriver selv: I dag tar kvinner ut 85 % av landets samlede barselpermisjon. Så det er ikke som om vi "tar fra dere alt"

Men jeg må få gratulere deg. Du er den som har klart å irritere meg mest i hele mitt voksne liv. Så sytete og klagete og helt grunnløst drit er det lenge siden jeg har lest.

 

Fakta:

Misandri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Misandri betegner hat mot (eller forakt for) menn eller gutter. Ordet kommer av gresk misos (, "hat") og anr (, "mann").[1] Det må ikke forveksles med begrepet misogyni, som betegner hat mot (eller forakt for) kvinner og piker. Et beslektet, men likevel ulikt begrep er misantropi, som betegner hat mot mennesker i sin alminnelighet.[1]

Misandri og feminisme

Judith Levine definerer misandri som et "kollektivt kulturelt problem" i stedet for en individuell nevrose. Misandri er ifølge henne en reaksjon mot menns hang til å undertrykke kvinner.[2] Andre forfattere ser en sammenheng mellom misandri og feminisme. Ifølge Alice Echols inneholder Valerie Solanas' traktat SCUM Manifest eksempler på misandri.[3] I et intervju med The Guardian i august 2001 uttalte Doris Lessing at menn var de "nye hemmelige ofrene" i kjønnskrigen. Hun kritiserte den "tankeløse og selvgode kulturen" som etter hennes mening hadde fått fritt spillerom i feminismen, og som kun handlet om å rakke ned på menn.[4] Den kanadiske feministen Wendy McElroy mener at enkelte feministiske miljøer har omdefinert feminisme til å handle om blindt hat mot menn, og at ekteskap i disse miljøene sidestilles med voldtekt og prostitusjon.[5] Svensk fjernsynsendte i 2005 dokumentaren "Könskriget", der Eva Lundgren tilskrives denne typen holdninger.[6]

Livet i et I-land - respons til Marte Krogh

Han har et kjøleskap vi andre bare kan drømme om, og mer hjelp fra staten enn de fleste. Men frokost, lunj, middag og kvelds, det spiser Hallgeir alene. Med glede.

 

Før frokost - godt å spise mens man lager frokost

Kan vi spise denne? Jeg synes den er ser så god ut? Jeg har bakt den selv!

 Sexylubben og overvektige Hallgeir (30) holder opp en stor hamburger. Det er om morgenen han begynner å spise. Når klokka er fem og verden er stille, da ligger maten allerede i kjelen sin på kjøkkenet og freser, mens Hallgeir sitter med en god kaffe og småspiser kaker. Jeg spiser med en stor gaffel, da blir det litt lettere, sier Hallgeir og smiler, før han legger oppi litt mer smør i pannen.

 

Frokost

Han har alltid vært opptatt av mat og kaker, og da en senebetennelse satte en stopper for spisingen og Hallgeir måtte ta en fem år lang pause fra matlagingen, da var veien kort til å bli sittende i sofaen og bare spise. Kjøtt, grønnsaker, karbohydrater og snacks. Det har alltid vært en viktig del av hvem Hallgeir er, så da hun ble sulten la han ikke skjul på at han ønsket seg mer mat.

Da jeg var på Ultra og fikk beskjed om at de hadde mer mat, begynte jeg å gråte av glede. Jeg løp ut fra butikken mens jeg ringte til kona. «Det er mer mat! Det er mer mat!» ropte jeg, mens tårene rant.

FLØRT MED KONG HAAKON. Det var en historie med Kong Haakon Konfekt som førte han inn i butikken som 1-åring, og siden ble han værende der. Alltid småspising og matlaging, alltid med de feteste burgerene, snacksene og biffene. Han var, og er fortsatt, en storspiser, men trives best med å småspise hele tiden.

 

Spiser ikke nok

OPPFORDRER AFRIKANERE TIL Å SPISE MER. Hallgeir bestemte seg for å prøve å ikke ta seg nær av alle kommentarene, og flyttet fokus over på den voksende magen og det fine kjøkkenet. Han elsket å spise. Folk orker sikkert ikke å høre om det, men jeg synes virkelig alt er så greit når jeg spiser. Jeg synes det er en herlig tid og jeg elsket å spise masse og vise frem magen. Afrikanere spiser jo ikke så mye! Jeg bare koste meg og mesket meg med gjærbakst over alt. Jeg ser ofte alt for mange afrikanere som gir opp når de ikke har mat, har de ikke United Bakeries da? 

Han synes han ser altfor mange afrikanere som ikke spiser nok. Det tror jeg ikke er sunt. Kroppen har enda mer behov for mat når man er sulten og underernært. Man må bare ta seg sammen.  Hva tenker du om at du vokser opp i et samfunn hvor det er så viktig å være spise og ta til seg næring? Det er vanskelig å håndtere for mange fattige? Jeg vil at ha en usunn livsstil, og da må vi gå foran som gode eksempler. Det er kjempeviktig å skeie ut også, veldig viktig.  Det viktigste vi kan gjøre er vel å ha ubegrenset med mat, snacks og penger til langt oppover ørene. Og så er det viktig å ikke ha grensesetting.

 

Mer fornøyd med kroppen sin nå

Da jeg hadde spist kontinuerlig i to-tre måneder, hadde jeg gått opp 120 kilo. Og jeg hadde til og med personlig kokk to ganger i uken! Kan du tenke deg? 120 kilo! Da sluttet jeg å veie meg. Men jeg syntes det var en deilig periode. Jeg tror mange har et anstrengt forhold til mat. Man skal jo liksom spise, ikke sant, du vet jo hvordan det er. Men jeg er faktisk mer

fornøyd med kroppen min nå enn tidligere.

 

Brunsj - liten snacks mellom frokost og lunsj

Du spiste mye under middagen? Ja, jeg trener mye på å spise. Vi elsker mat og å kose oss, og det er viktig for meg å trene på spisingen. Og det livet vi lever, det er mange middager med mye god mat og vin, da må man være litt flink i hverdagen. Og det krever mye å se resultater. Før holdt det å spise seks-syv ganger i uken, men det er ikke nok nå. Etter fylte 25 holder ikke det for å se resultater, altså. Liker du å spise? Ja. Jeg synes det er helt jævlig deilig.  Kona mi spør meg om jeg ikke er mett etter middag, men nei! Jeg er ikke det. Men jeg har innsett at jeg bare må gjøre det.

 

ET PRIVILEGERT LIV.  Noen vil kanskje reagere på at du har en personlig kokk til å hjelpe deg når du er hjemme?

 

Aft-Brønsj - passer best mellom brunsj og lunsj

Kanskje det. Mange av vennene mine har ikke hjelp, eller, de har selvfølgelig ubegrenset mat og penger, men ikke personlige kokker.

Kokken er kanskje mye borte? Nei, han har normal arbeidstid og er mye hjemme hos meg. Han kan jo jobbe hvor som helst bare han har komfyr og ingredienser. Jeg ser ham veldig mye.

Du lever et privilegert liv? Nei, jeg føler meg ikke veldig privilegert og tror de fleste egentlig har det som dette.  

 

innlegget er et svar på Livet på solsiden på mamma.no

Barselgruppe for menn

Når jeg var ganske ny som pappa så var jeg med i to barselgrupper. En bare for menn og en som virket som om den bare var for kvinner. Jeg vil anbefale alle menn å bli med noen ganger på dette, da det var veldig givende.

Dette skrev jeg om barselgruppe rett etter jeg begynte.

Ok, jeg skal innrømme at det var litt rart i begynnelsen. Jeg var eneste mannen der, men det var jeg jo egentlig helt forberedt på.

Jeg måtte ringe ei venninne for å spør om det var vanlig å ta med babyene sine på barselgruppe, det var det visst, men man kan aldri være for sikker. :)

Vi var 8 stykk pluss en jordmor. Etter den første litt pinlige praten om fødsler og fødselsforløp gikk ting ganske bra og jeg syns jeg kom ganske godt overens med damene jeg var på gruppe med. Det viser seg også at det lønner seg å være aktiv å lese på internett. Google is my friend. :) Jeg visste svaret på mange av tingene folk lurte på, og syns det var veldig kjekt å prate litt med folk om det å ha fått unge.

 

Hva synes dere? Er menn egentlig velkommen i barselgruppe hos damene? Bør de ha sine egne?

 

Jenteblått og gutterosa? Versjon 3.

Jenteblått og gutterosa?

Når jenta mi var liten, sånn helt ny på en måte, så ville jeg og min kone ikke tvinge henne inn i kjønnsroller. Vi prøvde å finne ting til henne som vi synes var fint, men ikke de "typiske" gutte og jentefargene.

Se her http://wp.me/p1cnL4-6U for hva jeg mente på den tiden. :)

Men nå er den bittelille jenta mi blitt endel større og har egne meninger. Vi lar henne stort sett velge selv, og hun fikk for eksempel både Spiderman og Disney Princess sengesett, og hun får som oftest velge hvilket hun vil bruke.

Hele poenget mitt med måten jeg gjorde det på var at jeg ikke ville presse henne hverken den ene eller andre veien, men hun er nå ei jente som liker godt å gå i kjole og sier: "Se pappa! så fin!" Men dette gjør meg ingenting, for det hele var jo for at hun skulle ha muligheten til å velge selv.

Rettelse: Sporvongane Barnehage alle får slippe.

Jeg har blitt gjort oppmerksom på at i Sporvongane Barnehage er det ikke bare mennene som slipper å skifte bleier, men alle som ikke vil.

Fint for likestillingen, men helt bak mål syntes jeg.

For det første, søker du jobb i barnehage er det en del av jobben. De som liker og vil skifte bleier på små barn og syns det er kjekt bør gjerne heller være de som ikke får lov..

Hvis jeg på et jobbintervju på REMA 1000 sier: "jeg kan godt sitte i kassen, men jeg vil ikke slå inn grønnsaker, for det er dødsekkelt" så kommer jeg ikke til å få den jobben. Og bra er det. Og når pedagogisk leder i Sporvongane Barnehage blir sitert på " Hos oss er det damene som skifter bleier. Jeg vet det er gammeldags og politisk ukorrekt, men menn må få være menn." Og samtidig sier at hun er for likestilling må jeg få le litt. Du må faktisk velge mellom de to..

Jeg hadde lyst til å søke jobb i Sporvongane Barnehage og "som mann" forvente at jeg tjente mer enn damene, samt at jeg slapp å gjøre alle "dame-oppgavene" som oppfølging av barn, vask, matlaging og trøsting.

Menn må jo få være menn..

Menn slipper å skifte bleie

I Sporvongane private barnehage på Bryne er det bare de kvinnelig ansatte som skifter bleier på barna. – Menn må få være menn, mener den pedagogiske lederen.  Hun følger opp med: - Jeg er selvfølgelig for likestilling, men om fritak fra bleieskift fører til flere menn i barnehagen så mener jeg at vi kvinner godt kan gjøre akkurat den jobben

For meg blir det litt som om jeg hadde sagt: "Jeg er selvfølgelig for dette med likestilling, men det at damer skal ha lik lønn for likt arbeid, DET er jeg imot.

 

Jeg merker at jeg blir så deprimert og mister motivasjonen av disse gufsene fra fortiden. Ikke nødvendigvis fordi at de finnes, men på grunn av at jeg blir påminnet om at jeg på mange måter er mer ensom i min tilværelse som en mann av 2012.

Det som er tristest er kommentarene. Her er et lite utvalg:

Lars Nielsen

Selvfølgelig trenger vi "slike menn" i barnehagene. Det vi ikke trenger er menn som er kamuflert som kvinner, våre barn fortjener bedre.

 

Kristian Sunde Tollaksen

Helt enig, endelig noen som har forstått =)

John Nilsen

Dette vil sikkert rekrutere flere menn til denne barnehagen. Supert tiltak!

Maritha Aase ッ · Nærbø

Det skulle da bare mangle! Menn er ikke laget for denslags krevende oppgaver.

Innsendt av Moder,n. , 08.04.2012 11:54:57

Gutter blir lært opp til å sitte når de tisser, lært opp til å se alt fra kvinneverden. DET er selvfølgerlig helt feil. Vi HAR en kvinneverden og en manneverden. Naturen er slik. Min sønn var en tid i barnehagen- trivdes ikke et sekund. Han og en jevnaldrende gutt 5 år- brynte krefter verbalt- skitkasting. Ble mer og mer rasende- og røk ihop og sloss. En pedagog skilte de. De måtte stå skolerett og ta hverandre i handa og si unnskyld. De bøyde seg for overmakta- skummende av sinne. Da pedagogen snudde ryggen til røk de sammen i en forrykende slosskamp. Siden ble de -de beste venner. Slik fungerer ikke jente- verden. Vi blir sår og fornærmet i lang tid etter det vi ser som konflikt - følelsene river i oss;))- ( unntak hos begge kjønn selvfølgerlig) det er DEN verden pedagogen ser- da pedagogen som regel er kvinne. Vi ER forskjellige - på godt og vondt. " vi unger i barnehagen lærte at ordet unnskyld kun var noe vi måtte bruke for å få fred for de voksne- ellers hadde det INGEN betydning"- reflekterte min sønn - mange år etter. Vi ØNSKER alle å gjøre en god jobb, være en positiv forandring. Det er bare det at denne pedagogiske likestillingstid ( mann/kvinner er like) skaper full forvirring. Vi ØNSKER da samhold og det gode liv, det naturlige liv - alle...Det tror nå jeg..

Innsendt av pia, 07.04.2012 23:27:22

Er det så lurt å gjøre menn lik damer og damer lik menn?

Jeg tror likheten kan resultere i at menn og damer ikke tiltrekkes av hverandre, og da vil det ikke bli noen bleie å krangle om.

At vi er i 2012 er vel ikke et argument, spørsmålet er om det er lurt å gjøre menn og damer mest mulig like.

 

Jeg blir så trist at jeg vet ikke om jeg skal le eller grine..

 

Jeg har et et argument: Kan/vil du ikke utføre jobben bør du ikke være der.

Og er du en imbesil pedagogisk leder som ikke vet hva et oksymoron er så bør du ikke uttale deg, kanskje du heller ikke bør være leder som har innflytelse over barn heller.

Kvinna bør vere som ei mild sjukesyster

Øystein Storeide trekkjer fram Bibelen og predikant Ole Hallesby for å få ryggdekning for sitt syn. ? Hallesby var ein åndeleg kanon, slår Storeide fast. FOTO: KNUT ARNE AARSET

– Tenk å kome heim til reine sagbruket, som hyler og kvin, og ropar «Lag maten din sjølv». Betre å vere ungkar.

Øystein Storeide frå Fiskå i Vanylven skal ikkje feire 8. mars.

– Nei, den dagen og kvinnesaka har ført til ulykke for folk og land, kvinner, menn og barn. Sosialistane har innført kvinnedagen for å bryte ned det gode og sunne i samfunnet, insisterer den seksti år gamle ungkaren.

Fanklubb på Facebook

Mange har merka seg namnet Øystein Storeide – ein av Sunnmøres ivrigaste innringjarar til avisene sine «opne linjer».

I førre veke skapte han furore etter ein telefon til «Åpen linje» i Sunnmørsposten. Storeide tok då til orde mot valet av kvinneleg prost, og avrunda innlegget sitt med å konstatere at slik moderne norske kvinner har blitt, er det best å vere ungkar - og ete boksmat.

Dette resulterte i nettdebatt, fanside på Facebook, og damer som lova å sende han boksmat i posten.

Følg smp.no på Facebook

Heime hos mor

Rett som det er kastar Storeide seg over telefonen og gjev til kjenne klare meiningar i avisspaltene. Det har han ingen planar om å slutte med ? 8. mars eller ikkje. FOTO: KNUT ARNE AARSET

– Å? Har eg fått fanklubb? Ha-ha-ha, ja, det er jo kjempegreier, det. Dette har eg ikkje registrert, for eg har verken Facebook eller datamaskin. Og mobiltelefonen bruker eg berre sporadisk - som walkie-talkie, seier Storeide. Ståande breibeint på kjøkkengolvet, casual kledd i vegvesenbukse med refleks.

Der heime på garden på Storeide i Vanylven har han budd saman med mor si heile livet. Faste forhold til damer eller ekteskap vart det aldri noko av.

– I ungdommen festa eg og gjekk på dans. Eg tenkte eg kanskje kunne finne ei god kvinne, men dei var jo berre ute etter forlystelse, seier Storeide, og legg til:

– Eg fann Herren då eg var 23 år. Og tenkte at sjansen for å finne ei verkeleg god kvinne var betre i kristne miljø. Og det er no vel kanskje ikkje for seint endå!

50-talet var toppen

Moderne, norske kvinner har han liten sans for:

– Dei er så bortskjemde! Dei kan kanskje trille ei barnevogn, taste på ein mobiltelefon og sjå inn i ein dataskjerm, – men det er knapt nokon som kan koke ei sosagryte lenger.

– Du verkar vel litt gammaldags, Storeide?

– Ja, visst er eg gammaldags! 1950-talet var beste tida Norge har hatt sidan vikingtida. Det var eit godt og varmt samfunn den tida, og kvinnene tok seg av familien. I Norge har vi mykje å lære av andre kulturar, men i Saudi-Arabia, til dømes, er ein jo for beinharde andre vegen.

Ungkaren ynskjer seg tilbake til ei tid då kjønnsrollemønsteret var rotfesta, kvinnene stelte heime, gutane hadde sløyd og jentene sying – og bilane var mykje, mykje tyngre på rattet.

– Då hadde kvinnene halde seg heime, og teke seg av mann og barn, filosoferer ungkaren.

Thailand

– I høve kvinnedagen lurer vi på kva som etter ditt syn er idealkvinna?

– Kvinna skal vere audmjuk og hjelpsam. Eg vart hjarteoperert for ei tid sidan, og sjukesystrene behandla meg som om eg var i paradis. Ja, slik bør kvinner vere, seier Storeide, før han gjev Sunnmørsposten ein passasje frå Efesarbrevet, der det går fram at kona skal rette seg etter mannen i alle ting.

– No har kvinnene vorte harde og storforlangande. Norske menn på jakt etter ei kone må til utlandet for å finne ei. Det er skammeleg, tordnar Storeide. Sjølv vurderer han ikkje å gå til eit slikt skritt.

Straffedomen

Igjen og igjen trekkjer han fram bibelord som støtte for sitt syn, fortel at han røysta Anders Langes parti allereie i 1973, karakteriserer teologen Hallesby som «ein åndeleg kanon», tordnar mot dobbeltmoralistar i KrF, mot toleransen overfor homofile – og han trekkjer parallellen til Romarrikets fall.

– No må Norge snu. Elles kjem straffedomen over landet!

Gjengitt fra Sunnmørsposten med tilatelse fra  Svein Nordal

Takk til nettopp deg, kjære kvinne.

Poster for Women's Day, March 8, 1914

På en dag som denne vil jeg bare få lov til å takke kvinnen.

Jeg har et inderlig hat mot urett, så for meg er det bra med en dag som denne.

 
Men i dag vil jeg altså bare takke.
Takk til de som kjempet for kvinners stemmerett,

Takk til de som utdanner

Takk til de som kjemper for likestillingen

 

 

Når "vitenskap" dreper vitenskap – far skader barn.

Oppdatert: 25.01.2012 - klokken 20:00 med kildehenvisning.

Den svenske professoren, og jeg bruker begrepet i sin videste forstand tror jeg, Annika Dahlstrøm mener at fedre som tar vare på barna sine alene, kan/kommer til å skade barna sine. Denne forferdelige idiotiske professoren skreiv i Aftonbladet i 2007: “Fedre kan skade sine barn for livet, gjennom å være seg selv. – De fleste menn er ikke skikket til å ta vare på små barn.”

Denne saken ble også skrevet om i dag hos NRK.

 

La oss først ta en titt på de tingene som dette idiotiske kvinnemenneske mener, før vi ser nærmere på hvilke ting hun baserer dette på.

For det første virker jo dama smart, hvis man ser bort i fra _HVA_ hun faktisk sier. Hun har skrevet boka “Kjønnet sitter i hodet”, er lege samt professor ved avdelling for medisink kjemi og cellebiologi ved Göteborgs universitet. Så ved første øyekast virker hun jo som en solid kilde til informasjon.. eller?

 

La oss se på tesene denne professoren bruker i boka si.

 

 

OBS: disse punktene er hentet fra en artikkel i DN.SE skrevet i 2007, jeg har oversatt den og funnet kilder til påstandene de har kommet med.

 

1) Menn og kvinners hjerne har vestentlig annerledes oppbygning og funksjon.

Professoren redgjør veldig nøye skillene på de forskjellige hjernenes oppbygning. Menn har i snitt litt større hjerner og kvinner har noe mer grå substans. Hjerner er uansett veldig like uavhengig av kjønn.

Dalhstrøm mener at damer har bedre koblinger mellom høyre og venstre hjernehalvdel, og derfor er flinkere til å mulittaske enn det menn er. Hvis man ser på de metastudiene som var tilgjengelige når hun skrev dette ser man at det er ingen kjønnsskiller på hjernens størrelse eller form. Dette har jeg heller ikke funnet noen studier som skal tilsi noe annet heller.

Det som dessuten er mye mer interessant enn hvordan hjernene ser ut, er jo hvordan de fungerer. Men finner ingen, eller små forskjeller mellom kjønnene i intellektuelle prestasjoner.

 

2) IQ tester er manipulert for å fremheve kvinner.

Dette er jo en konge konspirasjonsteori! Dahlstrøm hevder at man på 1950-tallet begynte å manipulere IQ-tester for å skjule mannens overlegne intelligens. Denne flotte teorien viser jo at hun har ingen oversikt over testenes historie.

http://en.wikipedia.org/wiki/Intelligence_quotient

http://en.wikipedia.org/wiki/Stanford-Binet_Intelligence_Scales

3) Fedre kan ikke passe på små barn og om man prøver det fører det til skilsmisse.

Hennes begrunnelse for at fedre ikke skal være skikket til dette skal være at vi har dårlig følelse i fingertuppene, dårlig hørsel og vi har begrenset synsfelt.

For å sitere et  studie gjort I 1994 av M. Kaitz, Department of Psychology, Hebrew University, Mt. Scopus, Jerusalem 91905, Israel.

“We report that fathers, like mothers, can recognize their own newborn from two unfamiliar newborns by stroking the infants' hand. However, unlike mothers, they cannot succeed at touch recognition if the infants' face serves as the stroking area.”

La meg få presisere. De fleste fedre kan, med bind for øynene, neseklemme og hørselsvern, gjenkjenne sine egne barn etter bare en time sammen, bare ved å kjenne på hendene.

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/0163638394900566

Dette studiet er selvfølgelig ikke tatt med i Dahlstrøms kilder.

Når det gjelder hørsel kan jeg nevne et studie

Fathers' and mothers' responses to the faces and cries of normal and premature infants.

Frodi, Ann M.;Lamb, Michael E.;Leavitt, Lewis A.;Donovan, Wilberta L.;Neff, Cynthia;Sherry, Dennis

Developmental Psychology, Vol 14(5), Sep 1978, 490-498. doi: 10.1037/0012-1649.14.5.490

http://psycnet.apa.org/journals/dev/14/5/490/

 

 

Hvite, middelklasse par med 5-måneder gamle spedbarn ble vist videobånd som viser barn som var sovende, gråt, og sovende. Halvparten av foreldrene ble vist en normale nyfødte, mens halvparten vist et for tidlig født spedbarn. Lydsporet ble lagt på slik at halvparten av de normale og halvparten av de premature barnene “gråt” lyden fra et normal spedbarn, mens den andre halvparten “gråt” lyden fra en for tidlig født spedbarn. Fysiologiske reaksjoner (hjertefrekvens, blodtrykk, og hudperspirasjon) og selvrapportering (en humør adjektiv sjekkliste og en “spedbarns temperamentmål”) ble innhentet. “Gråten” fra premature spedbarn gav større autonome reaksjon og ble oppfattet som mer “rystende” enn gråte av den normale spedbarn. Effekten var spesielt tydelig når den premature gråten var sammen med ansiktet til en for tidlig født. Det var få kjønsforskjeller.

 

Hun sier også at likestilling fører til skilsmisse. Her har hun i allefall feil i Sverige, jeg vet ikke om det kan overføres til Norge, men jeg regner med at det er likt (rett meg om jeg tar feil her) Men i allefall i Sverige så har man i følge statistisksentralbyrå 30% lavere sjanse for skilsmisse i familier hvor begge foreldrene tar ut foreldrepermisjon. Og ser man til Jan Haudemann-Andersen så kan jo det stemme..

http://www.scb.se/Grupp/valfard/_dokument/A05ST0202_02.pdf

 

4) Mødre skal være hjemme i minst 3 år og barnehage er skadeligt for barna.

Dete minner jo for det første om den kjære irriterende Lise Christensen.. men i tillegg er det jo helt sinnsykt feil. Dahlstrøm sier også at brudd på mammakontakt fører til barn som blir usikre, aggressive, stressbelastede og har stor fare for rusmisbruk. Dette baserer hun på enda flere dyreforsøk i form av “maternal deprivation”.  Dette sammenligner da å ta en dyreunge fra sin mor og la den ligge ensom og sulten i et tomt og kaldt bur, med å senda et barn i barnehage.

http://books.google.no/books/about/Social_development.html?id=DHbKTvVQzuYC&redir_esc=y

Schaffer in Social Development (1996) suggests that the father–child relationship is primarily a cultural construction shaped by the requirements of each society. In societies where the care of infants has been assigned to boys rather than girls, no difference in nurturing capacity was found.

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S003193849800300X

 

5) Feminisme er uforenlig med biologi.

Hun mener at feminister prøver å gjemme biologiske fakta fra almennheten. Ærlig talt. Det oppleves heller som om Annica bruker sine titler til å fremstille ting hun bare drar tilfeldig ut av sin egen rumpe som fakta.

En forsker må dokumentere sine vitenskapelige påstander ved hjelp av vitenskapelig metode.

Den vitenskapelige metode er  fundamental for den vitenskapelige utforskning og tilegnelse av ny kunnskap basert på fysiske bevis - såkalt empiri eller erfaring. Den vitenskapelige metoden innebærer teknikker for å undersøke fenomener, finne ny kunnskap eller å koordinere og integrere gammel kunnskap.

Det er to steg i den vitenskapelige metoden. Den første er å samle data gjennom observasjon eller eksperimenter, den andre er å formulere og teste hypotesene. Deretter gjør man flere observasjoner eller eksperiment dersom man trenger flere data.

Det Dahlstrøm gjør er å ha en mening, for så å finne frem til noen få obskure  undersøkelser, om noen i det heletatt, som støtter henne. Men ser man dypere, så finner man fort at dette kvinnemenneske er langt ute på viddene.

 

Mamma slår mer enn pappa - Omsorg er mandig og vold er kvinnelig

Skrevet av: Fred Johan Ødegård, redaktør for pappamagasinet FAR OG BARN og pappaportalen  www.farogbarn.no

Hva var det første du tenkte når du leste denne overskriften? At det egentlig er motsatt? At mødre er omsorgsfulle og fedre er voldelige? Da tar du faktisk feil. En fersk undersøkelse fra NOVA avslører dette som en myte!

 

I etterkrigstidens Norge har det vokst frem en myte om at mødre er omsorgsfulle og fedre voldelige. Myten har ikke bare blitt brukt av "mannsfiendtlige feminister" til å tegne et negativt bilde av menn og fedre. Også politikere, rettsapparat, media og forskning har ofte lagt denne myten til grunn.

Gutter trenger ikke å leke med dukker for å lære omsorg

Det skremmende er at også barnehageforskning har vært preget av denne myten.

? Mye av den forskningen som kom fra Sverige, var tidligere veldig polariserende, noe som har endret seg de siste årene. Fokuset var på at gutter og jenter hadde ulike egenskaper. Så mye av metodene både i Sverige og Norge har vært å kjønnsdele barnegruppa for at de skal lære det de mangler, sier sosiolog og stipendiat Nina Rossholt til Kilden.

Og noe av det gutter angivelig manglet var evnen til å vise omsorg og empati. Derfor ble det satt til å leke med dukker ?for å bli mer som jentene?.

Heldigvis begynner mange å få øyene opp for hvor galt dette er. Nina Rossholt er en av dem:

- Gutter kan vise omsorg for andre barn, men vi må lære oss å se dem på en ny måte for å se at det er dette de gjør. Kanskje trenger ikke guttene å leke med dukker for å lære omsorg, påpeker hun. Det som trengs er at de voksne ser og anerkjenner den omsorgen som vises.

Undertegnede har selv en seks år gammel gutt, og opplever at han utviser mer omsorg og empati enn de fleste voksne jeg kjenner!

Manglende anerkjennelse av fedres omsorgsevne

I 1892 fastslo Stortinget at mor gir barn mer kjærlighet enn far, og at hun er best egnet til å ta vare på barna. Den holdningen preger oss fremdeles.

Derfor er det fleste støtteordninger og institusjoner tilrettelagt for mødre. Derfor har ikke fedre selvstendig opptjeningsrett til fedrekvoten, og er prisgitt mors opptjening og tilknytning til arbeidslivet. Og derfor er det mor som får omsorgsrett til barna etter et samlivsbrudd.

Derfor har det også vært et sterkt fokus på voldelige fedre, mens det nærmest har vært tabubelagt å snakke om voldelige mødre.

Mødre slår barn mer enn fedre

15.12.2012 sendte NTB ut en pressemelding med overskriften "Mødre slår barn mer enn fedre".

Der ble det vist til en ny undersøkelse fra NOVA, som viser at mødre slår barn oftere enn fedre. Volden er hyppigst volden mot døtre.

Av de 7.000 ungdommene mellom 18 og 20 år som er spurt, svarer 20 prosent at de har opplevd vold fra mor, mens 14 prosent har opplevd vold fra far.

? En mulig forklaring kan være at mødre har et større ansvar for barneoppdragelsen enn det fedre har. Dette kan noen ganger gi utslag i at vold blir en del av oppdragelsen til mødre, sier forsker Kari Stefansen i NOVA til Adresseavisen.

FAR OG BARN har fått henvendelser fra fortvilte, fraskilte fedre som ikke blir tatt på alvor når de forsøker å varsle barnevernet om alvorlig omsorgssvikt fra mor. Det tas nesten for gitt at det er mor som omsorgsfull, og far som bare lager trøbbel.

Konklusjon

Omsorgsevnen er ikke avhengig av kjønn, men av person. Gutter som leker med biler og klatrer i trær kan ha like mye empati som jenter som leker med dukker.

Fedre er like gode (eller dårlige) omsorgspersoner som mødre.

Omsorg er ikke bare en myk og feminin verdi. Det er like mye en maskulin og mandig verdi!

 

 

Skrevet av: Fred Johan Ødegård, redaktør for pappamagasinet FAR OG BARN og pappaportalen www.farogbarn.no.

FAR OG BARN er et pappamagasin, en pappaportal, kursarrangør og samfunnsaktør som arbeider for å fremme en aktiv og omsorgsfull farsrolle.

Svar til Jan Haudemann-Andersen

Jeg la ved et bilde av en annen med duckface så man kan se likheten.

I 1974 skrev Harry Chapin en singel som toppet listene i desember '74 - sangen het Cat's in the cradle.

Ja det blir muligens litt klisje, men jeg er helt overbevist at det er noe i det. Rike menn som er usikre på sin egen maskulinitet og derfor føler seg forpliktet til å måtte mene ting enkelte oppfatter som provoserende.

Hvis Jan Haudemann-Andersen en dag sitter på det private og alt for dyre gamlehjemmet sitt og tenker tilbake på livet sitt, og det kjekkeste han kan tenke tilbake på er alle de spennende dealene han har gjennomfør og hvor kjekt han hadde det på jobben mens barna hans vokste opp. Og kan kose seg med å se bilder av alle pengene sine, mens han lurer på hvorfor ikke barna hans kjenner han, så er det en liten faen i meg som ler og koser meg.

 

My child arrived just the other day

He came to the world in the usual way

But there were planes to catch and bills to pay

He learned to walk while I was away

And he was talkin' 'fore I knew it, and as he grew

He'd say "I'm gonna be like you dad

You know I'm gonna be like you"

And the cat's in the cradle and the silver spoon

Little boy blue and the man on the moon

When you comin' home dad?

I don't know when, but we'll get together then son

You know we'll have a good time then

My son turned ten just the other day

He said, "Thanks for the ball, Dad, come on let's play

Can you teach me to throw", I said "Not today

I got a lot to do", he said, "That's ok"

And he walked away but his smile never dimmed

And said, "I'm gonna be like him, yeah

You know I'm gonna be like him"

 

And the cat's in the cradle and the silver spoon

Little boy blue and the man on the moon

When you comin' home son?

I don't know when, but we'll get together then son

You know we'll have a good time then

Well, he came home from college just the other day

So much like a man I just had to say

"Son, I'm proud of you, can you sit for a while?"

He shook his head and said with a smile

"What I'd really like, Dad, is to borrow the car keys

See you later, can I have them please?"

And the cat's in the cradle and the silver spoon

Little boy blue and the man on the moon

When you comin' home son?

I don't know when, but we'll get together then son

You know we'll have a good time then

I've long since retired, my son's moved away

I called him up just the other day

I said, "I'd like to see you if you don't mind"

He said, "I'd love to, Dad, if I can find the time

You see my new job's a hassle and kids have the flu

But it's sure nice talking to you, Dad

It's been sure nice talking to you"

And as I hung up the phone it occurred to me

He'd grown up just like me

My boy was just like me

And the cat's in the cradle and the silver spoon

Little boy blue and the man on the moon

When you comin' home son?

I don't know when, but we'll get together then son

You know we'll have a good time then

 

 

 

Jeg ser godt hva han gjør og han får til å provosere meg, men på en annen måte enn det han tror.

Det er ikke meningene hans som provoserer egentlig, det er mest RWG-syndromet. (for de som ikke kjenner til det er det RichWhiteGuy-syndromet)

Og a han som en rik og (finansielt)vellykket person som egentlig har råd til å ta seg all den permisjonen han vil, i bunn og grunn skryter av at han ikke skal ha det, da blir det litt som om en feit jævel som meg skulle klage til barn som dør av sult hvor vanskeligt jeg syns det er å gå ned i vekt.. :)

 

Men på en annen side så har han et godt poeng, selv om det fremføres på en litt sleivete måte. Det må være lov å være uenig med Lysbakken. :)

Jenteblått og gutterosa... versjon 2.0

Publisert første gang Nov 16, 2010:

Den 18 september skrev jeg følgende:

Jeg har vært å handla barneklær i dag, og har innsett at om man ikke ønsker å innordne seg med rosa eller blått så har man plutselig kutta vekk 90% av utvalget med babyklær.

Damen er heldigvis også irritert på idiotien så jeg får abolutt gehør for frustrasjonen. Har innsett at jeg ikke vil ha ei lita "prinsesse-jente" men usikker på hvor mye påvirkning man kan ha der.

Har kjøpt boka "How to raise your kid like a Pirate" - pirater går ikke i rosa og lyseblått.

Noen andre som syns at det er idiotisk med HelloKitty og Rosa-regimet jenter "må" ha..?

 

Jeg har nå vært pappa i snart 6 uker, og kjenner meg jo nesten litt som en ekspert (neida, jeg gjør ikke det, men skryter litt for kjente..) Men jeg må inrømme at jeg ser bare mer og mer som virkelig følger rett inn i det jeg har skrevet tidligere. JEG VIL IKKE KLE JENTA MI I ROSA!

Men alle jeg møter, så er det lyseblått og rosa, lyseblått og rosa, lyseblått og rosa.. jeg tror jeg får mark.. men det er vel mye fordi at jeg ikke forstår hvorfor det skal være på den måten. Jeg trodde helt ærlig at vi ikke hadde det sånn. Når jeg så "Hjernevask" med Harald Eia, så tenkte jeg at det må jo være endel "født sånn", men vi skal uansett ikke undervurdere "blitt sånn"..

 

Oppdatert 22.11:

Årets Nyskjerrigper 1.4. trinn ved Konsvik skole i Nordland har lett, observert og vært i kontakt med forskere om det fins jente- og guttefarger. Det holdt til finaleplass i barnas forskningskonkurranse.

Fo hundre år siden var blå regnet som at den passet best for jenter fordi det var en drømmefarge og rosa var en farge som passet best best for gutter fordi det var en sterk og maskulin farge.

 

Se mer om undersøkelsen de gjennomførte her.
Utdrag av rapporten:

 

Hypoteser og det vi fant ut:
Hytotese en: Vi tror at det med gutte og jentefarger er noe som noen har funnet på. Ungene i
klassen mener at det alle kan bruke alle farger på klærne.
Vi fant ut: Forskerne sier at vi blir påvirket av det vi ser i butikker og det andre bruker. Foreldrene
har litt forskjellige meninger om dette men det er klart at vi blir påvirket av det de sier og mener.
Så på en måte er det ja det med jente og guttefarger er noe noen har funnet på. Det er ulike
meninger i klassen om det finnes jente og guttefarger. Det erogså ulike meninger balnt foreldre
og de andre som går på skolen som vi intervjuet.
Hypotese to: Vi tror ikke det er noen som blir ertet uansett hvilke farger de har på klærne. Noen
av ungene mener at det kan være flaut for en gutt å bruke farger som ikke er vanelig for gutter og
bruke, men jentene kan bruke alle farger det tror vi.
Vi fant ut: Vi har spurt de andre på skola og snakket om det i klassen at ingen har blir ertet for
hvilke farger de har på klærne. Vi har sett at noen gutter kan ha andre farger på klærne enn det
som er vanlig, feks rosa og lilla uten å bli ertet.
Hypotese tre: vi tror at noen ganger må ungene bruke farger som de ikke vil bruke fordi det er
noen som har kjøpt de klærne til de.
Vi fant ut: Hun som jobber i butikk sier at jentene oftere handler alene enn guttene og at de er
med å bestemmer. Ingen av oss har opplevd å få klær vi ikke vil bruke. Kanskje er det fordi vi vet
at vi ikke blir ertet
Hypotese fire: noen ganger arver de klær av eldre søsken som de ikke liker fargen på
Vi fant ut: Nei alle kan bruke klær vi får
Hypotese fem: Vi tror spesielt rosa er en farge som mest brukes til jenter.
JA det tror vi og vi ser det på de undersøkelsene vi har gjort på skolen vår oig den andre skolen
at det er en farge som brukes mest av jenter. Noen Foreldrene sier at de kjøper rosa til jentene
men mange sier at de heller kjøper andre farger.
Men hun som jobber i butikk sa at akkurat nå er det populært med en speisiell rosa t-skjorte til
gutter. Så kanskje er det sånn at moten bestemmer litt hva slags farger vi synes kule.
En forsker fortalte oss at I gamle dager var rosa regnet som en maskulin og sterk farge som
passet best til gutter.
Hypotese seks: vi tror at det er flauere for gutter å bruke jentefarger enn for jenter å bruke
guttefarger.
Ja det kan det være men vi vet også at det ikke behøver å være det. Vi har flere ganger i
klassen snakket om en spesiell gutt på skolen som bruker mye rosa på klærne sine og alle synes
det er flott. Kanskje var det slik før at det var veldig skille på hvilke farger gutter og jenter kunne
bruke . Det kan jo også ha med mote å gjøre.

 

Det er dødskjekt å se at andre også tenker på de samme tingene som jeg tenker på. Og til Konsvik skole i Nordland: BRA jobba!

Kjære irriterende Lise Christensen!

Kjære rasende mor.

Ta deg ei bolle! Du skriver i din kronikk i BT.no i dag at du er mor, husmor og verdensvant. Fint for deg. Du har også høyere utdanning, bra jobb og er blitt mor. Hurra for deg, for en prestasjon!

Men du er en rasende mor.

Du skriver at du vil ha retten til å velge eller velge bort. Du vil ha retten til å være mor til barnet ditt med full lønn etter at ungen din er over 6,5 mnd og du er sur på staten som liksom har tatt dette fra deg. Ikke nok med det, du er også rasende på alle kvinner som liksom har gitt avkall på dette til far. For utifra teksten din så er jo faren den store stygge ulven.. og mennene de har ikke gjordt noe for å gjøre seg fortjent til noe som helst i følge deg.

Videre skriver du at damer er redusert til fødemaskiner. Og du er rasende på Kristin Halvorsen, fordi hun har "gått med på" å dele opp permisjonen. Du sier du er nedverdiget til å la deg bli avhengi av en livsledsager eller NAV fordi du mener det rette er å være hjemme med barnet ditt i 2 år. Minimum.

Så begynner du på det som virkelig irriterer meg.

 

Far skal leke mor. Kjære menneske, menn har følelser de og. Og når du skriver at mor blir "tvunget til gi fra seg barnet sitt på dagtid til far slik at han også skal få lov til å leke mor bitte litte grann" kjenner jeg at du irriterer meg på uante måter. Du skriver at "Nyere forskning viser at det utløser stress hos barnet ved skifte av omsorgsperson når barnet er seks måneder gammelt." Men jeg ser ikke en eneste kildehenvisning. Og uavhengi av det, så er det noe alvorlig galt om far ikke har vært omsorgsperson i det heletatt de første 6, mnd. Hvis vi ikke involverer faren før det har gått 6 måneder så kan jeg jo forstå litt hva du mener, men om du i det hele tatt har latt faren være med i løpet av ungens første halve år så forstår jeg ikke hva du maser om. Med dine irriterende tanker om at "far skal leke mor" så må jo det gå andre veien også, da må du holde deg hjemme, og ikke gå ut å være daglig leder, for vi vil jo ikke at "mor skal leke far."??

"Hvis det absolutt skal være en tvangspålagt fedrekvote, bør den legges etter at barnet er fylt 18 måneder. Barn under to år fortjener ro."

Så jeg som far skal liksom ikke få tilbringe "alenetid" med barnet mitt før det er halvannet år? - Har du ramla og slått deg noe voldsomt?

Så kommer det beste avsnittet:

"Barnet valgte meg

Min plan var å gå ut i jobb tre måneder etter min datter ble født. Jeg er en kvinne av min tid, liker å jobbe, ønsker inntekt og er feminist. Så ble jeg mor. Hva skjer? En får et lite krapyl i armene, som suger deg til seg, forlanger hele deg mens livmor og kropp innhenter seg etter fødsel, hun vil ha pupp døgnet rundt, er tilfreds og rolig når mor er rundt, trøster, varmer og gir henne hudkontakt.

I løpet av relativ kort tid oppdager jeg at det å gå ut i jobb etter tre måneder er helt utenkelig. Hun har valgt meg som sin foretrukne omsorgsperson. Jeg tar ansvaret og mine morsinstinkter på alvor."

 

Gav du i det heletatt "sæd-donoren" en sjanse til å få være omsorgsperson? Jeg tviler!

Du høres ut som et helt forferdelig menneske med de aller beste intensjoner. Du bor i verdens beste land med de aller beste ordninger rundt dette med permisjon og goder vi har, men likevel er du misfornøyd og klager og syter. Du skrev du har bodd i Statene, det er det New Jersy som har lengst permisjonsordning, der får du 6 uker betalt 66% av lønna. (CA: 6 weeks 55%, NJ 6 weeks 66%, WA 5 weeks $250/week; pregnancy treated as disability: HI 58%, NY 50%, RI formula.)

Måten du skriver om fedre og hvordan fedre burde ta ut permisjon får meg til å tro at du hater menn, og helst ikke vil at ungen din skal ha noen som helst form for kontakt med far. Og som far selv så merker jeg at det irriterer meg så mye at jeg nesten ikke får sagt det. Vær fornøyd med det du har, og prøv å gi partneren din litt cred så skal du se at det hjelper. Som du skriver selv: I dag tar kvinner ut 85 % av landets samlede barselpermisjon. Så det er ikke som om vi "tar fra dere alt"

Men jeg må få gratulere deg. Du er den som har klart å irritere meg mest i hele mitt voksne liv. Så sytete og klagete og helt grunnløst drit er det lenge siden jeg har lest.

 

Fakta:

Misandri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Misandri betegner hat mot (eller forakt for) menn eller gutter. Ordet kommer av gresk misos (, "hat") og anr (, "mann").[1] Det må ikke forveksles med begrepet misogyni, som betegner hat mot (eller forakt for) kvinner og piker. Et beslektet, men likevel ulikt begrep er misantropi, som betegner hat mot mennesker i sin alminnelighet.[1]

Misandri og feminisme

Judith Levine definerer misandri som et "kollektivt kulturelt problem" i stedet for en individuell nevrose. Misandri er ifølge henne en reaksjon mot menns hang til å undertrykke kvinner.[2] Andre forfattere ser en sammenheng mellom misandri og feminisme. Ifølge Alice Echols inneholder Valerie Solanas' traktat SCUM Manifest eksempler på misandri.[3] I et intervju med The Guardian i august 2001 uttalte Doris Lessing at menn var de "nye hemmelige ofrene" i kjønnskrigen. Hun kritiserte den "tankeløse og selvgode kulturen" som etter hennes mening hadde fått fritt spillerom i feminismen, og som kun handlet om å rakke ned på menn.[4] Den kanadiske feministen Wendy McElroy mener at enkelte feministiske miljøer har omdefinert feminisme til å handle om blindt hat mot menn, og at ekteskap i disse miljøene sidestilles med voldtekt og prostitusjon.[5] Svensk fjernsyn sendte i 2005 dokumentaren "Könskriget", der Eva Lundgren tilskrives denne typen holdninger.[6]

Lysbakken bommer litt

Audun Lysbakken vil ha offentlig arrangerte barselgrupper/pappagrupper, sånn at fedre kan møtes og dele erfaringer når de har pappaperm. Jeg mener han bommer litt.

 

Lysbakken ønsker at tilbudet til menn skal bli bedre, og det kan jeg være enig i, men man trenger ikke lage noe nytt.  Det finnes i hvertfall på den helsestasjonen jeg hører til en helt fin barselgruppe som tilbys til de som har fått barn. Det jeg mener de burde gjøre er å også invitere mannen, slik at det er lettere for de å bli med.

Vi fedre har nok i større grad trillet barnevognene alene, mens kvinner har noen å trille med. Jeg tror mange fedre kan tenke seg å være med i en pappagruppe. Dette er helt frivillig selvsagt, men de forsøkene vi har gjort har vist at dette er populært, sier statsråden.

Jeg må si at det får Lysbakken ta litt på egen kappe. For min del var det det aller minste problem å finne noen å trille barnevogn med.

Jeg var med på både den "offentlige" gruppa hvor jeg var eneste mann, og en annen gruppe som var bare menn på.

Jeg trivdes både på mannegruppa og på barselgrupper med bare kvinner. Den gruppa som var aller best var den som ble arrangert av helsestasjonen. Da hadde vi møter sammen med fagfolk og kunne stille spørsmål, og selv om alle var hjertelig velkomne, kom det ingen andre menn. Og informasjonen om møtene gikk til damene. Hvis man sender en invitasjon til mennene, så er det kanskje litt lettere å bli med..

Men det er ingen dum idè å legge mer til rette for å innvolvere mannfolka altså.. :)

Permisjonens totale forvirring

Jeg ser på meg selv som en rimelig oppegående fyr, ikke nødvendigvis medlem i Mensa, men på ingen måte dum. Det er da veldig forstyrrende da jeg ikke klarer å få oversikten i reglene som gjelder for Foreldrepenger ved fødsel. Eventuelt så har jeg forstått alt, og det er alle andre som er teite. Men en ting har jeg lært de siste 28 årene. Som oftest når det virker som om jeg er den eneste som har forstått noe, så har jeg gjerne ikke forstått alt likevel.

Men når jeg leser diverse blogger og artikler, så får jeg intrykk av at de fleste mammaer ikke vil at far skal få mer tid med ungen. Kan hende det er jeg som misforstår her, men slik reglene er nå så er 9 uker forbeholdt mor, og 10 uker forbeholdt far, resten kan deles. Men de aller aller fleste mødre jeg har snakket med/lest meningene til ser på hele permisjonen som sin, og far skal bare prise seg lykkelig at han i det hele tatt får de 10 ukene staten har sagt han ta.

Ja, jeg mener det bør være opp til foreldrene selv å bestemme hvor mye av permisjonen hver av foreldrene vil ta, men så lenge mor mener at far tar av "hennes" tid, så tror jeg ikke vi kommer så langt. For det hjelper ikke å dele inn permisjonen på regjeringsnivå, da det ikke er sikkert at det passer for alle å gjøre ting akkurat på samme måte. (jeg og Damen f.eks. vi deler jo "helt feil" i forhold til normen)

Så leser jeg på Mammanett en artikkel om pappaperm, fedrekvote og et eller annet foreldrepanel. Artikkelen begynner helt feil. De spør "Vil fedre egentlig ha perm?". Det blir jo litt som å spør: " Er alle damer kjærringer som ikke vil deler noenting på permisjonen og har PMS 24/7/365?" - det blir vel litt i overkant generaliserende? Jeg merker at jeg blir veldig forbannet over den overdrevne generaliseringen vi (som pappaer) utsettes for. (Her er det viktig at det er ikke noe galt med mammanett, eller noe slikt, men jeg opplever at det er ganske gjengs over hele fjøla. Når gjennomgående tanken hos de fleste er at en pappa-kvote er nødvendig for at far skal "gidde" å tilbringe tid sammen med avkommet sitt, så blir jeg litt paff. Jeg vet ikke om det er jeg som lever i en eller annen drømmeverden, eller om det er mye pappaer der ute som tenker helt annerledes enn meg.

Jeg merker selv at jeg gleder meg masse til Damen skal ut i jobb igjen, og jeg kan få være aleine med hudyret.  Men jeg har også kamerater som sier at de gjerne skulle vært lengre hjemme med ungen, men at de ikke "fikk lov" av mor. Men da er det noe som er litt rart syns jeg, for det er da kun 9 uker som egentlig er forbeholdt mor, 3 uker før og 6 uker etter fødsel. Resten kan deles. Jeg leser også at "Inger Overn forteller at NAV-ansatte konsekvent omtaler den delen av permisjonen som skal fordeles mellom mor og far for "fellesperioden". - Dette er en periode som kan fordeles mellom to foreldre, og i utgangspunktet skal mor og far bli enige om hvordan dette gjøres, sier hun." dette er bare tull.  Når Damen hadde levert papirene til NAV så fikk vi de i retur med beskjed om at vi hadde fylt de inn feil, det kunne jo ikke stemme at far skulle ha 9 mnd.

 
FAKTA : Fordeling av fødselspermisjon mellom mor og far

Tre uker før og seks uker etter fødselen er forbeholdt mor. Ti uker er forbeholdt far (fedrekvoten eller pappapermisjon). Resten av stønadsukene er felles for begge foreldrene. Denne perioden kan kalles fellesperioden. Paret bestemmer selv hvordan disse ukene skal fordeles dem imellom, men de fleste kvinner ser ut til å se på denne tiden som sin. Regjeringen har nå foreslått å utvide det som er forbeholdt far.

Jeg tror at for å få orden på dette trenger man et par ting:

  • Opptjening for far
  • Mer likestilling i samfunnet (at mammaer ikke automatisk ser på fellesperioden som "sin")
  • Pappaer som engasjerer seg mer, og som ikke blir motarbeidet av mor og/eller arbeidsplass
  • En stat som legger ting til rette for foreldre, men som ikke blir et ekkelt overformynderi

 

Til menn som leser bloggen min:
  • Hvor mye permisjon vil du ha sånn optimalt sett?
  • Hvordan er dame og arbeidsgiver på "track" med dine ønsker?
  • Hvordan kunne du ønske at ting var?
Til damene:
  • Stjeler vi mennene "deres" permisjon?
  • Er det ok med likestilling? eller bør likestillingen kun gjelde der dere vil? :p
  • Hvordan kunne du ønske at ting var?

-hallgeir

Fedrekvoten - likestilling?

Jeg har lenge tenkt at jeg skulle skrive et innlegg om fedrekvoten.

Fedrekvote

Fedrekvoten er i Norge en betegnelse på den perioden av foreldrepengeperioden som bare kan tas ut av faren, og som faller bort hvis den ikke tas ut av faren. Fedrekvoten ble innført 1. april 1993 og var på fire uker. Siden 2005 har kvoten blitt utvidet en rekke ganger, og blir økt til 12 uker fra 2011 av Ap-SV-regjeringen. I oktober 2010 ble det kjent at regjeringen vil øke den til 14 uker i inneværende stortingsperiode[1]. «Mødrekvoten», dvs. den tiden av permisjonen som bare kan tas ut av mødrene, er på 6 uker (de første 6 ukene etter fødselen). Den resterende delen kan fordeles slik familiene ønsker selv.

Fedrekvoten er svært kontroversiell og gjenstand for både politisk og faglig debatt, og de største opposisjonspartiene (H, Frp) går inn for å avskaffe den. Motstanderne av fedrekvoten ønsker i stedet en ordning der hver enkelt familie selv bestemmer over hvordan hele permisjonen skal fordeles.

Det som forvirrer meg er følgende. Slik foreldrepermisjonen er lagt opp i dag, kan man dele all permisjonen bortsett fra 9 uker til mor (3 uker før og 6 uker etter fødsel) og far sine 10 uker. Resten (37 eller 27 uker)  kan deles HELT FRITT.. så det nye forslaget fra regjeringen gir egentlig bare 4 uker ekstra til far, som han egentlig kunne hatt uansett.

Jeg mener at det Audun Lysbakken kommer med er muligens i beste mening, men det er uansett ikke spesielt bedre enn det systemet som er i bruk i dag.

Slik systemet fungerer nå i dag kan man jo faktisk dele 27 eller 37 uker akkurat som man vil. Det eneste som står i veien for at far er mer hjemme med barnet er far og mor. En kompis av meg sa at han gjerne kunne tenke seg mer hjemmetid med ungen sin, men det var mor som stoppet det. Hun ville ikke "gi bort" noe av "sin" permisjon, selv om det egentlig er kun 9 uker som er forbeholdt mor. Og det er skremmende, men jeg ser at jeg er enig med Frp-byråd Sylvi Listhaug. De skal dele permisjonen i 2, noe jeg har sykt stor respekt for. Jeg mener at så lenge man ikke vil ha likestilling så kommer man ingen vei.

Man kan ikke forvente at et foreldrepar gjør noe som helst, så lenge regjeringen legger opp til at man må "tvinge" fedrene til å være hjemme.

Det jeg lurer på er egentlig et spørsmål til alle mødrene som leser dette: Hvor mye permisjon ville du "latt" mannen din ha? Og hvorfor er du som mor den som skal få bestemme hvor mye permisjon faren skal ha?

-venter i spenning-

Norske blogger Follow on Bloglovin
hits