desember 2012

Snømann

De har laget en stor snømann i barnehagen til jentungen.

Hun var så stolt og ville vise meg så stor den var.

Våt, tørr, isete eller hard snø kan benyttes til ulike ting. Unger har ubegrenset fantasi når det gjelder å bygge i snø.

[box type="info" style="rounded" border="full"]

Tørr snø

Når tørr, nyfallen snø legger seg på bakken inneholder den omkring 90 prosent luft. Dette betyr at 1 cm tørr nysnø tilsvarer 1 mm nedbør som regn. Varme eller vind medvirker til at nysnø raskt pakker seg sammen til langt større tetthet.

Fin snø

Fin snø er en snøtype som kommer når temperaturen ligger et godt stykke under frysepunktet. Denne snøen er luftig og «tørr», og er dermed vanskelig å forme.

Kram snø

Kram snø dannes når temperaturen er på frysepunktet eller litt over dette. Da smelter litt av snøen, og den limes sammen. Denne er lett å forme og da kan den brukes til å lage snøballer, borger, snømenn og andre byggverk. Hvis temperaturen blir for høy, f.eks. over 10ºC, går den våte snøen over til å bli slaps.

Sludd

Sludd er snø som er «blandet» med regn i lufta. Denne formen for snø kommer som oftest når temperaturen ligger litt over 0 °C. Sludd legger seg ikke på bakken med mindre bakken er kald, som f.eks hvis det er snø på bakken fra før.

I noen dialekter omtales denne form for snø som sklette.

Snøføyke

Snøføyke er tørr, lett snø som driver langs bakken med vinden. Ved bakkenivå kan slik snøføyke redusere sikten til noen få meter, selv om det hverken snør eller er tåke.

Skare

Skare er hard snø på grensen til is som ligger som et ytre lag oppå et snølag. Skare dannes gjerne når det har regnet på snøen først og dette senere har frosset, eller ved kuldegrader etter en mildværsperiode. Skare kan virke friksjonsdempende, slik at det er mulig å bevege seg lengre strekninger i større tempo enn på annet snødekke.

Slaps

Slaps er vannholdig snø. Utseendemessig kan den bli nesten gjennomsiktig. Slaps forekommer som oftest ved regn og høye temperaturer. Slaps skiller seg fra våt snø utseendemessig ved at våt snø ser hvit ut, mens slapsen er grålig, ofte iblandet en del jord og sand.

Sastrugi

Sastrugi er hard snø med furer, som oftest funnet i polare strøk.

[/box]

 

Snømann

 

Tips til lek i snøen fra Norges Turistforening.

Bygging av iglo

  1. Velg ut et område. Sett en stav loddrett i snøen der senteret for igloen skal være. La den bli stående, den vil være et hjelpemiddel under byggingen.
  2. Lag en sirkel i snøen med den andre staven som radius, sirkelen vil markere innsiden av igloen.
  3. Opprett et «blokkverksted» nærmest mulig byggeplassen. Blokkene bør være 20-25 cm tykke, 30-40 cm høye og 60-80 cm lange.
  4. Legg den første ringen med blokker. Det er viktig at alle skjøtene mellom blokkene er jevne og skåret i riktig vinkel, noe du får til ved å sikte saga innover mot staven når du skjærer.
  5. Når grunnmuren er laget, skråskjæres toppen av blokkene jevnt rundt hele sirkelen hvor avslutningen går ned til null. Grunnmuren danner nå begynnelsen på en spiral.
  6. Veggene må helle innover fra starten av. Den riktige hellingen får du ved å sikte mot bunnen av staven i midten når du skråskjærer. For hver sirkel blir hellingen kraftigere og kraftigere, slik at en person etter hvert må stå inne og holde fast den sist lagte blokken. Hvis du ikke skrår nok, vil igloen bli vanskelig å lukke i toppen.
  7. Pass på at skjøtene mellom blokkene ikke kommer rett over hverandre.
  8. De siste par rundene med blokker må bygges og skjæres innenfra. Toppblokka skal låse det hele og må snus og finpusses før den legges på plass.
  9. Kast snø på igloen etter hvert som den bygges. Snøen vil da tette evt. Småhull og få blokkene til å binde seg til hverandre.
  10. Inngangen kan lages på to måter:
    • Skjær et hull i veggen og mur inngangsparti med blokker.
    • Grav en gang som går litt under veggen på igloen.

NB: Dersom inngangen tettes igjen, bør man lage et lite hull i toppen for å slippe ut varmen. Bygging av iglo er tungt arbeid og krever flere voksne, men her er det lett å bli så ivrig at barna glemmes! Dersom det skjer, bør man kanskje vurdere å redusere litt på ambisjonene?

Du trenger:

  • Snøsag (eller en gammel snekkersag)
  • Spade

Flaskebane

Til flaskebanen bruker vi brusflasker av glass. Finn en passelig bratt bakk og bygg opp med svinger, hopp og tunneler i den kramme snøen. Det er viktig at svingene ikke er for bratte, da kjører flasken seg fast. Fylles flasken med snø blir den enda tyngre og går fortere. Banen blir ekstra glatt dersom den sprøytes forsiktig med vann og man lar det fryse over natta.

Snølykt

Når det er kaldt skinner lyset fra snølykten i snøkrystallene. Snølykten har pyramidefasong. Begynn med å legge en ring av snøballer på bakken. Deretter bygger du på med flere ringer og gjør sirkelen trangere og trangere til det bare er et lite hull igjen i toppen. Plasser et tent telys inni lykten og dekk til det øverste hullet med et par snøballer.

Islykt

En islykt krever ikke snø – bare skikkelig kulde! Fyll en bøtte vann og sett den ute en natt. Etter at bøtta har stått kaldt ca 10 timer, lager man et hull i toppen av isen, omtrent så stort som en knyttneve. Bruk et skrujern og en hammer til å hakke hull med. Hell ut det vannet som ikke er frosset. Løsne isen fra bøtta, eventuelt ved å helle varmt vann på utsiden. Plasser et tykt stearinlys i «islykten».

Sporsisten

Tramp en stor ring i snøen. Tråkk opp to veier i kryss rett gjennom midten av ringen. Sentrum i ringen er fristed. En har «sista» eller «har`n»,- dvs han eller hun skal prøve å fange eller ta på de andre. Det er bare lov å løpe i sporene. Barna og de voksne bør løpe ut fra fristedet hver gang. Denne leken kan også lekes i sanden om sommeren. Sporsisten kalles også for «Solhjulet» eller «Reven og Gåsa».

Andre forslag til leker i snøen

  • Lage engler ved å legge seg ned i snøen og veive med armer og bein.
  • Snøballkasting mot et bestemt mål
  • Ake – på kjelke, akebrett, plastposer, regntøy

 

 

 

 

Soma gård

Soma Gård – en av landets største besøksgårder!

Med 40 000 besøkende i året så har gården blitt en av landets største besøksgårder. Gården er tilrettelagt for småbarnsfamilier. Stort uteareal med mange dyr og aktiviteter. Låven er full av halm til å hoppe i, slengtauer og klatrevegg  i siloen. I fjøset finner du flere husdyr og alle smådyrene. Flere av dyrene har fått unger. Det er også mulig å kose og gi mat til noen av dyrene.

 

  • For hele familien, barnehager, bedrifter m.m. Hopping i høyet, klatrevegger i siloene, tau å slenge seg i. Tilrettelagt for småbarnsfamilier.
  • I fjøset har vi husdyr som grisunger, høner, kyllinger, kaniner,muser, geiter, hester, kalver, sauer, mm.
  • Julegrøten vil selvfølgelig bli servert i fjøset med saft og tilbehør.
  • Gang rundt juletreet og nissen har lovet å komme innom!
  • Ta med varme klær, låven kan være kald vinterstid. Servering av kaffe og te innenfor de lune veggene i peisestuen.
  • Julearrangementet blir holdt fra siste uke i november og frem  til jul og 2 uker på nyåret.

Juletre

Vi var og kjøpte juletre alle 3 nå, og jentungen gleder seg masse til å pynte det.

Jentungen var helt i 100 når vi skulle plukke ut treet.

I Stavanger kommer det hvert år en båt til havnen i Stavanger og så selger de juletrær fra båten.

Jeg synes det var veldig koselig og det er veldig kult å lage nye juletradisjoner med jentungen min :)

Hvilke juletradisjoner har dere?

[box type="info" style="rounded" border="full"]

Å ta inn grønne vekster som kristtorn og gran- eller furukvister i julehøytiden, er gammel tradisjon i Norge. Opprinnelsen er uklar, det finnes teorier både om at det har vært et dekorativt element, eller hatt en funksjon, som å undertrykke vinterens makt eller beskytte seg mot overnaturlige krefter. Juletreet er ingen direkte videreføring av disse pynteskikkene.[1]

Skikken med å pynte juletrær utendørs eller i offentlige lokaler, er kjent fra Sør-Tyskland, Sveits og Riga (som var en tysk hansaby) fra 1500-tallet. I begynnelsen var det håndverker- og kjøpmannslaug som pyntet trær med epler og søtsaker. Medlemmenes barn fikk høste treet trettende dag jul. [2] Skikken spredte seg til private hjem, dette ser ut til å ha oppstått i Sør-Vesttyskland, og er nært knyttet til protestantismens framvekst. Fra Strasbourg finnes en skriftlig kilde om juletrær i hjemmene datert 1605[3] Den første kilden man kjenner som beskriver bruk av levende lys på juletreet er fra Leipzig i 1632, skrevet ned av en såret svensk offiser som tilbrakte julen i et privat hjem.[4]

I løpet av 1700-tallet ble juletrær et alminnelig innslag i julefeiringen hos tyskadel og borgerskapJohann Wolfgang von Goethes roman Den unge Werthers lidelser fra 1774 fikk stor betydning for kjennskapen og utbredelsen av juletreet både i bredere lag av befolkningen i Tyskland og i andre land i Europa. Goethe skildrer juletreet slik det stort sett kjennes idag. «Han talte om, hvor glade de Smaa vilde blive, og om de Tider, da Døren, der blev uventet aabnet, og Tilsynekomsten af et pyntet Træ med Vokslys, Sukkergodt og Æbler bragte en i paradisisk Henrykkelse» (dansk oversettelse). I katolske deler av Europa ble juletreet lenge betraktet som en protestantisk skikk, men også protestantiske prester var lenge motstandere av juletreet.[5]

[/box]

Liveoddsen

På Liveoddsen kan du spille på kampobjekter fra en kamp, når kampen pågår.

Et typisk kampobjekt på Liveoddsen kan f.eks. være «Hvilket lag scorer det neste målet?»

Oddsen er fastsatt på forhånd og forandrer seg underveis i kampen. Den oddsen som er satt når du plasserer ditt spill, vil alltid være tellende på din kupong.

Alle objekter er åpne for singelspill, men du kan også kombinere objekter fra en kamp, med objekter fra andre kamper. Den totale oddsen finner du ved å multiplisere oddsene fra dine valgte objekter.

Premien finner du ved å multiplisere totaloddsen med rekkeprisen du har valgt på din kupong. Du må ha riktig på alle objektene i din kombinasjon for å vinne.

[iframe http://www.pappasblogg.no/embed/liveodds.html 520 440]

 

Sponset innlegg
Norske blogger Follow on Bloglovin
hits