hits

desember 2014

Riskremopplading

Det er jo veldig viktig å være klar for all den gode maten som skal inntas nå i jula. Og det kan derfor lønne seg å varme opp litt. Jeg og damen serverte "riskrem" etter middag i dag. Dvs. Vi synes det er veldig mye kaker og snop ol i jula så vi lagde til jukseriskrem. Det er cottage cheese og yoghurt. Sammen med god saus der det fantastisk.

Minsten digga det i allefall noe helt sinnssykt.

Jeg synes det er veldig kjekt at begge jentene mine er flinke til å spise og hos oss er det ikke lov med ord som "jeg vil ikke ha" og "øøøø,  det liker jeg ikke.."

Riskremopplading: 




 

 

Kjære rasende mor!

Opprinnelig publisert 07.11.11

 

Kjære rasende mor.

Ta deg ei bolle! Du skriver i din kronikk i BT.no i dag at du er mor, husmor og verdensvant. Fint for deg. Du har også høyere utdanning, bra jobb og er blitt mor. Hurra for deg, for en prestasjon!

Men du er en rasende mor.

Du skriver at du vil ha retten til å velge eller velge bort. Du vil ha retten til å være mor til barnet ditt med full lønn etter at ungen din er over 6,5 mnd og du er sur på staten som liksom har tatt dette fra deg. Ikke nok med det, du er også rasende på alle kvinner som liksom har gitt avkall på dette til far. For utifra teksten din så er jo faren den store stygge ulven.. og mennene de har ikke gjordt noe for å gjøre seg fortjent til noe som helst i følge deg.

Videre skriver du at damer er redusert til fødemaskiner. Og du er rasende på Kristin Halvorsen, fordi hun har "gått med på" å dele opp permisjonen. Du sier du er nedverdiget til å la deg bli avhengi av en livsledsager eller NAV fordi du mener det rette er å være hjemme med barnet ditt i 2 år. Minimum.

Så begynner du på det som virkelig irriterer meg.

 

Far skal leke mor. Kjære menneske, menn har følelser de og. Og når du skriver at mor blir "tvunget til gi fra seg barnet sitt på dagtid til far slik at han også skal få lov til å leke mor bitte litte grann" kjenner jeg at du irriterer meg på uante måter. Du skriver at "Nyere forskning viser at det utløser stress hos barnet ved skifte av omsorgsperson når barnet er seks måneder gammelt." Men jeg ser ikke en eneste kildehenvisning. Og uavhengi av det, så er det noe alvorlig galt om far ikke har vært omsorgsperson i det heletatt de første 6, mnd. Hvis vi ikke involverer faren før det har gått 6 måneder så kan jeg jo forstå litt hva du mener, men om du i det hele tatt har latt faren være med i løpet av ungens første halve år så forstår jeg ikke hva du maser om. Med dine irriterende tanker om at "far skal leke mor" så må jo det gå andre veien også, da må du holde deg hjemme, og ikke gå ut å være daglig leder, for vi vil jo ikke at "mor skal leke far."??

"Hvis det absolutt skal være en tvangspålagt fedrekvote, bør den legges etter at barnet er fylt 18 måneder. Barn under to år fortjener ro."

Så jeg som far skal liksom ikke få tilbringe "alenetid" med barnet mitt før det er halvannet år? - Har du ramla og slått deg noe voldsomt?

Så kommer det beste avsnittet:

"Barnet valgte meg

Min plan var å gå ut i jobb tre måneder etter min datter ble født. Jeg er en kvinne av min tid, liker å jobbe, ønsker inntekt og er feminist. Så ble jeg mor. Hva skjer? En får et lite krapyl i armene, som suger deg til seg, forlanger hele deg mens livmor og kropp innhenter seg etter fødsel, hun vil ha pupp døgnet rundt, er tilfreds og rolig når mor er rundt, trøster, varmer og gir henne hudkontakt.

I løpet av relativ kort tid oppdager jeg at det å gå ut i jobb etter tre måneder er helt utenkelig. Hun har valgt meg som sin foretrukne omsorgsperson. Jeg tar ansvaret og mine morsinstinkter på alvor."

 

Gav du i det heletatt "sæd-donoren" en sjanse til å få være omsorgsperson? Jeg tviler!

Du høres ut som et helt forferdelig menneske med de aller beste intensjoner. Du bor i verdens beste land med de aller beste ordninger rundt dette med permisjon og goder vi har, men likevel er du misfornøyd og klager og syter. Du skrev du har bodd i Statene, det er det New Jersy som har lengst permisjonsordning, der får du 6 uker betalt 66% av lønna. (CA: 6 weeks 55%, NJ 6 weeks 66%, WA 5 weeks $250/week; pregnancy treated as disability: HI 58%, NY 50%, RI formula.)

Måten du skriver om fedre og hvordan fedre burde ta ut permisjon får meg til å tro at du hater menn, og helst ikke vil at ungen din skal ha noen som helst form for kontakt med far. Og som far selv så merker jeg at det irriterer meg så mye at jeg nesten ikke får sagt det. Vær fornøyd med det du har, og prøv å gi partneren din litt cred så skal du se at det hjelper. Som du skriver selv: I dag tar kvinner ut 85 % av landets samlede barselpermisjon. Så det er ikke som om vi "tar fra dere alt"

Men jeg må få gratulere deg. Du er den som har klart å irritere meg mest i hele mitt voksne liv. Så sytete og klagete og helt grunnløst drit er det lenge siden jeg har lest.

 

Fakta:

Misandri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Misandri betegner hat mot (eller forakt for) menn eller gutter. Ordet kommer av gresk misos (, "hat") og anr (, "mann").[1] Det må ikke forveksles med begrepet misogyni, som betegner hat mot (eller forakt for) kvinner og piker. Et beslektet, men likevel ulikt begrep er misantropi, som betegner hat mot mennesker i sin alminnelighet.[1]

Misandri og feminisme

Judith Levine definerer misandri som et "kollektivt kulturelt problem" i stedet for en individuell nevrose. Misandri er ifølge henne en reaksjon mot menns hang til å undertrykke kvinner.[2] Andre forfattere ser en sammenheng mellom misandri og feminisme. Ifølge Alice Echols inneholder Valerie Solanas' traktat SCUM Manifest eksempler på misandri.[3] I et intervju med The Guardian i august 2001 uttalte Doris Lessing at menn var de "nye hemmelige ofrene" i kjønnskrigen. Hun kritiserte den "tankeløse og selvgode kulturen" som etter hennes mening hadde fått fritt spillerom i feminismen, og som kun handlet om å rakke ned på menn.[4] Den kanadiske feministen Wendy McElroy mener at enkelte feministiske miljøer har omdefinert feminisme til å handle om blindt hat mot menn, og at ekteskap i disse miljøene sidestilles med voldtekt og prostitusjon.[5] Svensk fjernsynsendte i 2005 dokumentaren "Könskriget", der Eva Lundgren tilskrives denne typen holdninger.[6]

CHRISTER TORJUSSEN - ZOMBIER PÅ SKIFT

Første gang publisert 01.12.2010.




Jeg har vært pappa i to og et halvt år nå. Det første året husker jeg egentlig ikke så mye av, jeg tror det handler om hjernens forsvarsmekanismer - vi fikk en unge som syntes søvn var oppskrytt, dermed ble vi delvis zombier som sov på skift, gjerne ikke mer enn en time om gangen frem til han ble nesten to år. Og la det være sagt; De som sier at en fødsel er vakker og fantastisk kan ta seg en bolle. Ikke bare fordi man er helt hjelpesløs og ubrukelig som mann under en fødsel, også fordi det ikke er spesielt vakkert. Ikke nok med at man må se dramatikken utspille seg uten å kunne gjøre annet enn å være nervøs, spise kjeks og drikke rød saft - man også høre barnets hjerteslag som synker og stiger mellom riene fra en monitor på veggen. Dette holdt på å drive meg til vanvidd, enn hvor mye jeg fikk beskjed om å ignorere det. Ignorere!?!? Det er mitt barns hjerteslag, livet i morens mage! Hvordan kan man ignorere det? Etter en rimelig strabasiøs fødsel kom endelig Jeppe, tidlig om morgenen fredag den 13. juni 2008 på Ullevål Sykehus. Som så mange har sagt så mye negativt om. Jeg kjenner meg ikke igjen. I hvilket annet land i verden kan du føde et barn i så trygge omgivelser, for deretter å bli losjert inn på barselhotell i tre døgn? Det var svært betryggende for oss å kunne være sammen med babyen vår med så mye kompetanse rundt oss de første dagene. Jordmor og apparatet rundt var alldeles vidunderlige, også for meg som opplevde fødselen som traumatisk.

Gi dem en million i årslønn alle sammen. Nå.

Å få et velskapt barn er helt ubeskrivelig. Men som komiker synes jeg det har vært befriende å kunne snakke om medaljens bakside også. For dett er til tider vanvittig slitsomt, utmattende og forvirrende. Som kollega Dag Sørås fikk jeg også angstproblemer - i forhold til mestring, jeg trodde jeg var en ubrukelig pappa som ikke kom til å håndtere papparollen på en bra måte. Jeg kontaktet fastlegen min, og ble henvist til psykolog ganske fort. For de som ikke er klar over det: I slike tilfeller prioriteres man i køen fordi det ikke handler om bare ett - men to mennesker. Far og barn. Jeg hadde stor nytte av samtalene med en svært flink og kvinnelig psykolog, som til alt hell også var mamma, det passet meg bedre enn å gå til en barnløs mann på 57. Jeg ville ikke følt at han hadde forstått hva jeg snakket om. Jeg har alltid hatt vanskelig for å stole på menn. Noe i meg sier at kvinner i slike yrker er flinkere til å lytte, behandle og gi råd. Til alt hell viste angsten min seg å være irrasjonell, men for meg var den i aller høyeste grad tilstede. Jeg kan absolutt anbefale andre nybakte fedre som sliter å gjøre det samme, det kan være til stor hjelp å få tilbake troen på seg selv som pappa. Jeppe er i dag en snill, empatisk, morsom og bestemt liten fyr som har snublet inn i trassalderen med høye kneløft, som setter meg på prøve. Jeg må stadig lære meg selv å være tålmodig, og ungen min gjør meg dermed til et bedre menneske.

Liker jeg å tro.

Følg Christer Torjussen på:

twitter

facebook

VGTV

Hjemmeside

Blogg

Standup.no

Besøke våre gode venner fiskene

Begge jentene synes det er kjekkt med dyr, og litt ekstra kjekt er det med dyr som man ikke får tak i.

Og når jeg sier kjekt så mener jeg vannvittig irriterende og potensiale for sykt mye kjeft til enhver som prøver å hindre minsten i å få tak i fiskene, om det måtte være meg som far, eller glasset i akvariet som hindrer henne fra å kose de rare kattene har ikke så mye å si. (Ja, alle dyr er forskjellig type katter.. ikke spør..)

 

Fisker er katter, løver er katter, isbjørner er katter og ja, hunder er også katter..

Norske blogger Follow on Bloglovin